høstens kurs

Jeg har ikke egen hjemmeside eller nyhetsbrev, og når jeg blir spurt om hvor jeg skal ha kurs neste sesong henviser jeg til "blogginnlegg i måneskiftet mai-juni eller begynnelsen av desember". Jeg har ikke kapasitet til å gjøre særlig mye mer ut av dette, og jeg tar heller ikke påmeldinger til kurs. Det tar de ulike lokallagene seg av, og det er også de som svarer på spørsmål om pris, parkeringsmuligheter og andre praktikaliteter. Mange av lokallagene har lagt ut neste kurssesong, men ikke alle. Det kan derfor hende du kommer inn på en hjemmeside som ikke er helt oppdatert. Det beklager jeg. Da kan du enten sende en e-post til det aktuelle husflidslaget eller ta turen innom hjemmesiden deres neste uke.

Dessverre hender det at kurs blir fort fulle, og det at jeg skriver om kurs her i min oversikt er ikke det samme som at det er ledige plasser.

Brodering /montering av egen bunad - Asker husflidslag 

Dagtid 10 - 14. Oppstart mandag 21.august
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 32 timer, 8 ganger.

Brodering /montering av egen bunad - Asker husflidslag 

Kveldstid, 18 - 21 . Oppstart mandag 21.august
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 27 timer, 9 ganger. 

Brodering /montering av egen bunad - Eiker husflidslag

 Dagtid, 10 - 14 . Oppstart onsdag 27.september

Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 18 timer, 6 ganger. 

Brodering /montering av egen bunad - Bjerke husflidslag 

Kveld og helg, 14.september, 23. og 24.september, 12.,og 26. oktober og 2.november

Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 

Brodere nordlandsbunad - Bodø husflidslag

25.-27.august Kom i gang med brodering av nordlandsbunad. Deltager velger om de vil jobbe med prøvelapp eller materialpakke til bunad

Brodert forkle til råndastakk - Lom husflidslag

To helger: 6.- 8.oktober og 10.-12.november. Her tar vi utgangspunkt i gamle broderte forklær, lager prikkemønster, overfører til stoff og broderer prøvelapp og forkle. 

Ullbroderi og påtegning - Sogn husflidslag

Torsdag 31.august 18-21 og 16.- 17.september 10-16. Deltagerne lager egne mønster, prikker og overfører til stoff. Jeg stiller med prøvelapper og annet utstyr.

Innføring i ullbroderi - Fredrikstad husflidslag

4.november 10 - 17  Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring ullbroderi - Raulandsakademiet

28.september - 01.oktober. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet. 

Innføring i ullbroderi - Bærum husflidsforening

Tre onsdagskvelder 18 - 21. Oppstart 8.november. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

I tillegg har jeg to kveldskurs under Ullveka i Bergen og på regionsamlinga til Rogaland husflidslag og broderikurs for lærlinger og andre interesserte hos Opplæringskontoret for små og verneverdige fag i Oslo.

Og to bunadsmoduler, modul 6 søm og tilpasning av kvinnebunad i september og modul 3 sting og broderi i oktober

Jeg har rett og slett bare lenket til det enkeltes lokallag sin hjemmeside og kontaktinfo. Noen bruker kurskalender, andre legger ut på egen hjemmeside, og andre bruker stort sett sosiale medier. Hvis noe ser interessant ut og du har lyst til å melde deg på eller har spørsmål om kurset kan du sende en e-post til lokal studieleder. 

Puh. Jge skal i hvertfall ikke skrive bok til høsten...tror jeg da.

trend og tradisjon

Og vips går vi inn i den stille perioden på nærmere femti uker. Den perioden hvor ukjente anrop primært kommer fra telefonselgere, ikke journalister på jakt etter rasende overskrifter og klikkvennlige oneliners.

Årets debatt har vært omtrent som forventa og handla mest av alt om skjorter. Hvordan få de hvite skjortene hvite og hvordan få de farga eller mønstrete skjortene stuerene. I tillegg de tradisjonelle spørsmålene om hva bunadspolitiet ville si om dette og hint og diverse influencere som betror oss at de tar på seg akkurat hva de vil og at de blåser en langvarig nordisk jegermarsj i hva bunadpolitiet sier.

La oss ta det siste først. Hvis du er så engstelig for hva bunadpolitiet sier har jeg et godt råd til deg: Gå med den skjorta som er utarbeida til bunaden din. Da unngår du ganske greit mulig konfrontasjon. Hvis dette av ulike årsaker ikke er ønskelig har jeg et annet råd. Ta på deg den fjonge silkeskjorta, legg ut bilde og dokumenter stasen ( det er tross alt det viktigste) men la være å påkalle bunadpolitiets vrede. Skriv en caption som for eksempel - er jeg ikke fin? Jeg er sikker på at kommentarfeltet fylles med flammende emojis og ferskener likevel. 

Og apropos bunadpoliti. Det finnes IKKE noe bunadpoliti. Har aldri eksistert, blir aldri oppretta. Vi har heller ikke bunadfengsel, offentlig oppnevnt reglement med bøter og inndriving av tvangsmulkt. Hvis noen opplever å bli tilsnakke på gata er det helt sikkert av privatpersoner som ikke jobber med bunad. Vi som jobber med bunad har fri på 17.mai. Hvis vi er på jobb er vi mest sannsynlig innleid i kulissene og bedriver påkledning og søljeoppretting på folk som skal på tv. da har vi i hvertfall ikke tid til å springe gatelangs og bjeffe.

Derimot har vi noe annet, som er ganske hyggelig. Det kaller vi tradisjoner og er noe helt annet enn trender som det har vært snakka mye om i år. 

Jeg tror det er plass til begge deler i den spennende, levende og allsidige bunadverdenen vi lever i. Og vi som er opptatt av tradisjonene virker ofte vel så åpne for trendene som omvendt. Kanskje fordi vi vet at bunader har vært påvirket av trender siden de kom på markedet og at måten vi ser på bunad og ifører oss bunad har forandret seg opp gjennom tiårene? 

Tredvetallets helhetlige svarte eller mørkeblå silhuett som vi finner i  mange bunader passet godt overens med datidens motebilde. Det er liten tvil om at ulike farger og kvaliteter i femtitallets bunader passet godt overens med New look som også kjørte markert midje som blikkfang. På nittitallet kom festdraktene, og silkeskjerfene forflytta seg fra Telemark til resten av landet.

Jeg er ganske sikker på at mange av dere som leser dette har en bunadsparaply liggende i en skuff og lurer på hva i all verden dere tenkte på da dere brukte ti ganger så mye på den som på en normal svart paraply. Om noen år er det kanskje mangfoldet av skjorter vi ler av. Enten fordi vi ikke skjønner hvorfor det var så innmari viktig å sprenge grenser, eller fordi det ikke har så innmari mye å si. Vi har definitivt blitt mye mer individualistiske og opptatt av å uttrykke oss selv gjennom klærne våre. 

For et par år siden ble det lansert bunadbroderte munnbind, heldigvis enda mindre langvarig enn covid og i år er det altså mønstrede skjorter. Men det at stoffene er fra Liberty er ikke ensbetydende med at det er full frihet. Ihvertfall ikke til samlet stående applaus. Det vil alltid være noen som fokuserer på tradisjonene og framsnakker verdien av å bevare kunnskapen om håndverk her til lands. Og med håndverk menes ikke bare det å brodere og montere, men også hele prosessen fra linfrø til metervare. Den er lang, oppstykka og tidkrevende og de som har vært gjennom et slikt prosjekt med hekling, bråking, røyting og veving vil nok tenke seg om både en og tre ganger før de pakker bort linskjorta til fordel for blank silke.

Men hva med å kle oss som påfugler gjennom hele året? Står du på en norsk togstasjon en tidlig morgen er det mye svart, grått og beige å se. Hva med å kjøre på med en skikkelig gild cape i rosa ulldamask i november? Eller silkeskjerf, silkeskjorte og glitrende sølje til de grå dressbuksene? Hvis vi absolutt skal uttrykke vår personlighet de dagene i året vi bruker bunad bør vi vel gjenta suksessen de andre 360 dagene også?

Og til slutt. Det skal ikke være slik at vi MÅ ha bunad og når jeg leser ilske kronikker om at bunadpolitiet kan ta seg en bolle, at skribenten går med opprulla skjorteermer, hater bunad, foretrekker pumps eller andre vinklinger så ender jeg med å tenke at det går da helt fint an å ta på seg annet pentøy. For hvis det ikke er noen glede forbundet med å gå med bunad kan man vel like gjerne la være å gå med bunad?

Når bunaden ryddes bort

 

I morgen, 17.mai, er bunaddagen over alle bunaddager. Mange skal ut og glede seg, i bunad eller  ffestdrakt ( eller ulike krysninger av bunader og festdrakter). Og når dagen lir mot slutten og finstasen skal inn i skapet igjen er det lurt å bruke litt tid på å se over de ulike delene. Noen har kanskje hatt et ublidt møte med en pølse, eller fått en is i fanget. Andre kan oppdage at skjorta var penere før, eller at skoene klemte litt over tærne.
Da er det lurt å oppsummere litt, tenke over hva som skal gjøres og om noe bør endres.
Derfor skal vi ta for oss litt om dette med stell og vedlikehold av bunad, for det trengs det også.

1. Selve bunaden.
Når du tar av bunaden, se over den! Mange små flekker kan du fjerne selv. Rensing sliter på tekstilene og bør spares til den dagen du får en bløtkake i fanget eller andre store tragedier inntreffer.

Flekker av blod, egg, fløte, juice fjernes med kaldt vann.
Flekker av alkoholholdig drikke, te og oppkast fjernes med lunkent vann.
Tyggis er vanskelig, da bør du putte plagget i fryseren og pille av tyggegummien når alt er kaldt.
Lebestift og annen sminke, matolje, sjokolade og smør fjernes med flekkfjerningsmiddel for fett.
Bruk en klut som ikke loer, ta litt vann/flekkfjerningsmiddel på denne og tørk pent og forsiktig. Ikke gnukk og gni!

La bunaden henge til lufting en dag, gå over den med klesbørste og heng den så pent inn i et skap hvor den ikke blir klemt flat. Bruk en bunadpose, eller et gammelt dynetrekk som beskyttelse mot støv og lukt.
Hvis du henger bunaden ut, husk å ta den inn igjen...En dame vi kjenner hengte bunaden ut i januar og i slutten av april irriterte hun seg grønn over hva nå enn det var som lå og slang i hagen. Å skylde på slumsete naboer hjelper ikke når man går ut og finner egen bunad liggende i en snøfonn.

2. Skjorta.
Vask den, håndvask eller skånsom maskinvask. Heng den til tørk og pakk den bort ustrøket. Hvis du stryker og henger den bort vil den gulne fortere.
Eventuelle flekker av sminke og svette fjernes ved å ta litt zalo på flekker og skjolder før vask.
Hvis du ser i sidemenyen til høyre vil du se at bunadskjorter preger ti-på-topp-lista. Klikk deg gjerne inn der og les hvis du trenger flere tips.

3. Forklær og hodeplagg
Sjekk for flekker. hvis alt er rent og pent, pakk det pent bort til enste gang. Det kan være lurt å putte litt silkepapir i lua slik at den ikke blir flat.

                 
4. Sølvet.
Er alt komplett? Hvis sølja har mistet et løv, eller trenger profesjonelt stell, lever den til gullsmeden nå. Da får du den tilbake i god tid til neste gangs bruk. Oppbevar sølvet i en lufttett plastpose slik at det ikke blir svart.

5. Sko og strømper
Puss skoene, vask strømpene og sett dette bort. Hvis du har en strømpebukse du bare bruker til bunad, rull den sammen og putt den i den ene skoa. Da vet du hvor den er.

Og til slutt: satt alt som det skulle?
Hvis ikke bør du ta kontakt med noen som kan sy om eller sy nytt. Bestill ny skjorte hvis den gamle er for liten eller for sliten. Vurder å sy om bunaden hvis den ikke passet. Husk, det er bedre å ha plass til en ekstra pølse enn å sitte med en jernring rundt de nederste ribbeina og ha sure oppstøt.




Dette tar ikke lang tid, og om du gjør det nå vet du at alt er klart neste gang du skal trekke i finstasen.

Tips hvis du skal kjøpe brukt bunad

 

Det er mange måter å anskaffe bunad på. Noen arver, noen kjøper alt nytt i butikk eller får sydd hos bunadtilvirker, noen går syr hele eller deler av bunaden selv på kurs eller på egenhånd.
Og noen kjøper brukt.
Jeg synes det er helt supert at folk handler brukt. Det er miljøvennlig og økonomisk og en hjelp både for de med fulle og de med tomme skap. Et raskt søk på Finn og Facebook viser at det selges mange brukte bunader i Norge, enten hele antrekk eller enkeltdeler. Noen har tydeligvis vokst fra bunaden sin, andre har hengende en arvebunad som ingen bruker. Noen selger sølv, noen ytterplagg.
En venninne blir varslet når ( eller hvis) drømmebunaden dukker opp, en bekjent har kledd opp barn og barnebarn i fine ( og nå veltilpassede ) bunader fra sin barndoms dal.
Men så spørs det da, hva skal man tenke på hvis man skal kjøpe  brukt bunad? Her er noe av det du bør huske på:
1. Les deg opp på forhånd 
Innhent informasjon om bunaden du ønsker deg. Det er ikke alle som kan så mye om det de selger heller, så det lønner seg å være oppdatert.
2. Prøv bunaden.
Javisst kan det være fristende å få tilsendt drømmebunaden, mål kan dobbeltsjekkes og alt kan se bra ut på papiret. Det er likevel noe helt annet å se det på egen kropp.
Hvis prøving er helt umulig - ha en god avtale om retur hvis den ikke passer ( og da bruker du den selvsagt ikke i mellomtiden)
3. Se opp for skader
Flekker kan være vanskelig å fjerne. Hull og rifter er heller ikke alltid lett å gjøre noe med, og dette er en tidkrevende jobb som kan bli kostbar. I tillegg kan selve bunaden være slitt, med blanke eller tynne felt. Se også over broderiene og kontroller at stingene ikke har begynt å løsne eller at grunnsømmen har blitt slitt og må skiftes.
4. Kan den tilpasses
Du er veldig heldig hvis bunaden sitter som et skudd. Kanskje er den litt trang eller litt for vid. Da er det viktig at den kan syes ut. Sjekk om det er stoff i sidene ( såkalte vokselegg), om den kan senkes på skuldre og om det er noe å gå på i stakkelengden. Husk at det er enklere å sy inn en litt for stor bunad enn å skape mirakler av en trang bunad uten mulighet for utsying.
5. Sjekk prisen
Ta en telefon til forhandler og forhør deg om hva de ulike delene koster. Noen tror fullt og fast at salgsverdi stiger parallelt med affeksjonsverdi, men det stemmer ikke.
6. Hva om noe mangler
Du kan kjøpe hele bunaden eller enkeltdeler. Noen ender med å kjøpe ny skjorte, eller bytte forkle. Jeg har brodert løslommer for et par kunder som har kjøpt brukt bunad hvor denne hadde forsvunnet i løpet av flere års lagring. Sjekk med forhandler at det du mangler kan skaffes, men vær oppmerksom på at det kan forekomme forskjeller både i farge og stoff. Det finnes mange varianter av mellomblått ullstoff...

Lurer du på om dette kunne være et alternativ? Ta et søk da vel, du vil bli overrasket over hvor mye som selges. Jeg fikk nesten lyst på ny bunad selv:)

I dag ligger det atskillig flere bunader for damer enn for menn til salgs. Det kan skyldes at bruken av kvinnebunad har vært mer utbredt lenger slik at det rett og slett er flere kvinnebunader i omløp. En annen årsak er nok at det er lettere å tilpasse en kvinnebunad hvor det meste skjer fra livet og opp. En mannsbunad tilpasses hele veien, og hvis du har en modell med knebukse har du liten eller ingen mulighet til å gjøre noe med lengden.

Gullbroderiene inni den røde blomsten, grunnsømmen, kan bli slitt og må isåfall skiftes. 

Hvis du derimot er i den andre enden og skal selge bunad bør du huske på dette:
Les deg opp, ta gode bilder., opplys om mål både i lengde og bredde, ta med opplysninger som mulighet for utsying, er den nylig renset, er det feil og mangler du vet om og selvsagt - ha en realistisk pris og vær forberedt på at folk pruter.

PS:  I tillegg er det selvsagt viktig å være sikker på at du kjøper av rettmessig eier og at det ikke er tyvegods.

Kompe med scampi og hvitløk

Vi går inn i bunadmåneden over alle og rundt i de tusen hjem skal bunader luftes, prøves og brukes. Skjorter skal vaskes og strykes, sølv og sko skal pusses. Mange detaljer skal på plass og det er tid for diskusjon om rett og galt.

Før i tiden hadde vi bunad fra der vi vokste opp, eller der slekta kom fra. Oversiktlig og greit, og enkelt ettersom mange holdt seg innenfor samme draktområde det meste av livet. I dag er mange mer avslappa. Bor du i et område med i dine øyne, ukledelige eller kjedelige bunader er lista i dag lav for å kaste et blikk over fjellene og finne et annet draktområde. Og siden vi flytter mer får også mange flere bunader å velge mellom. Selv kan jeg, hvis jeg går tilbake til besteforeldre velge mellom bunader fra Nord-Trøndelag, Namdalen, Gudbrandsdalen, Oslo, Asker, Vest-Agder og Ringerike. La oss i tillegg tenke på at Gudbrandsdalen kan by på mange ulike bunader og at mannen er fra Telemark med tilhørighet både til Øst og Vest. Kort sagt kan jeg med lett hjerte og god grunn putte på meg stas fra fem til syv prosent av våre rundt 450 bunader.

Plukket formødrene fritt fra alle hyller?

Noen velger konservativt og følger de gjeldende forskriftene for bunaden. Andre velger fritt, og er ikke så glødende opptatt av hva som er riktig og galt, og hvorfor silkeskjorter er utbredt i et område av Norge, men ikke nødvendigvis i et annet. Noen synes det er stas med tradisjonelle hodeplagg mens andre går barhodet eller velger en brodert hårbøyle og forklarer valgene sine med at I gamle dager tok folk det de hadde. Og ja, folk tok det de hadde i gamle dager. Men noe annet de hadde i gamle dager, og som vi heldigvis slipper i dag, var svært strenge sosiale skiller. I dag slipper vi skammeskaut for ugifte mødre, lask i lua for menn som får barn utenfor ekteskap, koneskaut og enkeluer. Vi slipper å flagge vår sosiale status, noe som også kunne blitt utfordrende med tanke på hvordan samfunnet har endret seg. Det kunne resyltert i en del nye hodeplagg, og en ganske intrikat quiz om hva de ulike luene symboliserer.

Hulda Garborg som gjerne kalles de norske bunadenes mor blir ofte brukt som forbilde for det vi kan kalle bunadliberalister. De forholder seg nært til hennes visjon om inspirasjon og å plukke litt herfra og derfra. Hulda gikk ikke av veien for å ta jakke fra Telemark utenpå Hallingstakk og var avslappa til hva bygdefolk mente om slike tilnærmelser. Problemet er at hvis vi skal følge i Huldas fotspor kan vi ikke hinke etter høyrefoten men vi må traske stødig. Det innebærer at vi også må følge hennes uttalelser om heimevove og heimespunne garn og ullty, ikkje silkefjas og fløyel. Ergo, av med silkeskjorter og skjerf og vekk med alle spor av at Norge har vært en del av et større verdensbilde. Så, kanskje heller la Hulda hvile og fryde oss over den allsidige kulturarven bunadene utgjør

Trend og teori

Og så har vi de nye trendene, for ja, vi har trender i bunadverdenen også. Bruken av sølv har økt betraktelig de siste tiårene, silkeskjerf i halsen også. Bunadstøvler, ikke gummistøvler med bunadmotiv men knappestøvler, er populært, og hårbøyler er mer utbredt enn stive hvite skaut.  Den nye trenden er blomstrete eller mønstret skjorter over det ganske land, eller ensfarga silkeskjorter som delikat fanger opp en av fargenyansene i broderiene. Slik kan folk vise mer av sin personlighet og tilføre bunaden det lille ekstra. For mange er det nok også attraktivt å slippe å stryke linskjortene, men det argumentet har forsvunnet litt i bakgrunnen.

Bunadene våre er flotte i seg selv.  På 1970-tallet ble det utarbeidet en oversikt over bunadene våre, en inndeling i fem kategorier som forteller om bunadens historiske opphav. Her går vi fra folkedrakt som har gått direkte fra daglig bruk til bunad (kategori en) til inspirert av lokal rosemaling (kategori fem).  Den sier ikke noe om hvorvidt bunaden er fin eller riktig, men den sier mye om historisk tilknytning til lokal klesskikk. Det interessante med den er i mine øyne at den forteller mye om hvordan de ulike bunadene har blitt til, og dermed hvilke valgmuligheter man har innenfor den enkelte bunaden. Her ser vi at en bunad som har gått direkte fra daglig bruk til bunad har flere valgmuligheter mens en bunad utarbeidet i det forrige århundre har strengere rammer,

Her er vi inne på dette med respekt for andres arbeid. Noen har sittet sammen og utarbeidet en mal med hvit skjorte. Kanskje fordi de ønsket å fokusere på fest- og høytidselementet? Det får vi ikke vite, for de fleste diskusjonene rundt utarbeidingen av de broderte bunadene er ikke bevart for ettertiden.  Vi vet ikke hva de tenkte, men vi vet at de brukte tid og energi på å utarbeide modeller som etter nærmere hundre år fremdeles gleder nye bunadbærere.

Derfor blir det for mange problematisk å tilføye personlige elementer i bunaden. Selv om bunaden forteller en historie om deg og om hvor du kommer fra, er den også et minnesmerke over den eller de som møysommelig har utarbeidet den. Det blir som å blande fotballdraktene fra to lag fordi du ikke helt hvem du skal heie på eller fordi favorittspilleren plutselig melder overgang.

I dag har over 80% av norske kvinner bunad. Det er ikke dermed sagt at man må ha bunad, og du kan ha et godt og spennende liv uten bunad. Noen velger å heller sy en festdrakt hvor de kan vise egne favorittfarger, leke med mønster og fasonger uten å måtte forholde seg til reglene som omfatter mange av bunadene. Dette er et godt alternativ, og jeg håper å se mange av fjorårets nysydde festdrakter i bruk i år også.

Men vis heller personligheten din i en egendesignet festdrakt enn ved å tilføye egne elementer til en bunad andre har utarbeidet. Det blir som å servere komper med scampi og hvitløk. Der kan hende det smaker godt, men det er ikke kompe.