om å være i nemnd

 Godt nytt år med nye muligheter, nye arbeidsoppgaver og spennende utfordringer.

 I år er det atten år siden jeg for første gang var i prøvenemnd, og det har blitt en del svenneprøver disse årene. Noen med lærlinger, noen med praksiskandidater, de fleste prøvene med en kandidat og noen svenneprøver med flere som går opp samtidig. 

Ingen prøve er lik. Ikke bare fordi hver kandidat skal møtes med respekt og gis en oppgave basert på egen erfaring, men også fordi bunadtilvirkerfaget er så himla stort. Vi har over 450 bunader, og mange varianter innenfor disse igjen. Noen har jobbet mest med rekonstruksjon og håndsøm, andre har fokusert på montering med utstrakt bruk av symaskin og får brodering og skjorter sydd av delprodusenter. Begge deler, og alle aspektene i mellom, er innafor faglig sett og er med på å gjøre faget levende og utforming av svenneprøver utfordrende. 

Noen av dere har kanskje et svennebrev, andre tenker kanskje på å melde seg opp og avlegge svenneprøve. Noen av dere har kanskje hørt skrekkhistorier om hvordan prøvenemnder har oppført seg og hvordan deres hovedoppgave tilsynelatende har vært å ta livsgnisten fra kandidaten? Selv har jeg møtt to prøvenemnder som lærling og siden 2005 har jeg sittet i nemnd, deltatt på kurs og diskutert med andre nemndsmedlemmer i eget og andre fag. En av de store forskjellene er kursene vi må gjennom, og fokuset på godt skolerte prøvenemnder. Det handler ikke bare om å bruke riktig skjema, vite hvor man finner det på fylkeskommunens hjemmeside eller huske å ta det med ved prøvens oppstart. Vel så viktig er det å være bevisst hvordan vi møter kandidaten. 

Noen lærlinger er 18 - 19 år og har liten kjennskap til fagmiljøet bortsett fra livet på systua. Da kan vi i nemnda være de første hun eller han møter, i en allerede stressende situasjon, og da er det viktig at vi gir vedkommende en følelse av å bli sett og å være trygg slik at det frister å fortsatt være en del av det norske bunadsmiljøet. Vi skal være tydelige og saklige, gi konkrete tilbakemeldinger og også forklare hvorfor vi ikke alltid sier noe. For noe av oppgavens utfordring er at vi ikke skal påvirke prøvens utfall. Med det menes at vi ikke skal si noe underveis om hvorvidt det går flott, greit eller åt skogen. Vi kan og skal gripe inn hvis det fattes beslutninger som setter kandidatens eller andres liv i fare, men bunadtilvirkerfaget er ikke et høyrisikofag og selv om vi innimellom klipper oss i fingertuppen eller svir en finger på dampjernet er det heldigvis langt mellom de store arbeidsulykkene.

Før kom oppmeldingene i posten. Nå tildeles de digitalt og etter at jeg har mottatt oppmeldingen fordeles den mellom oss i nemnda. En leder og et medlem, og vervene går på omgang. Noen ganger melder en av oss seg inhabil på grunn av tidligere arbeidsforhold eller andre årsaker, eller vi diskuterer hvem som er leder og hvem som er medlem. Det har ingen stor og praktisk betydning under selve prøven, men hvis vi er uenige om bedømmelsen har leder dobbeltstemme.

Vi starter med et formøte som noen ganger må avholdes digitalt. Her hilser vi på hverandre, nemnd, kandidat og faglig ansvarlig ( hvis det er en lærling), godkjenner prøvelokalene, snakker om hva kandidaten vil prøves i og avtaler tid for oppstart. Basert på dette møtet lager vi en svenneprøve med en hovedoppgave som sys til kunde og deloppgaver. Vi har også en del praksiskandidater, mennesker som har dokumentert mer enn fem år med allsidig erfaring i faget og avlagt en teoretisk eksamen i bunadtilvirkerfaget. Flere av disse kandidatene går opp på egen systue, og da må vi forsikre oss om at det finnes en tilsynsperson som kan ta ansvar for at kandidaten jobber de oppsatte timene ( 60 fordelt på åtte arbeidsdager)

Hovedoppgaven vet kandidaten om. Dette er fordi han eller hun skal prøves i en del av faget de har jobbet med, de skal skaffe materialer og kunde som kan stille fire ganger i løpet av åtte arbeidsdager. Hovedoppgaven vil variere etter antall timer det tar å montere den aktuelle bunaden. Noen håndsyr en livkjol fra Gudbrandsdalen, andre syr knebukse og vest ,  nordlandsbunad med forkle har vært hovedoppgave eller livet til en herregårdsbunad fra Østfold. Dette tilpasses kunden som skal vise plagget ved innlevering. Og hvis hovedoppgaven består av bare et liv sørger vi for at det finnes en tilgjengelig stakk for helhetsvurdering

Deloppgavene baserer vi på hva kandidaten kan og har lyst til å briljere med eller vise oss. Det kan være plattsøm, tellesøm, strikking, hekling, passepoilerte lommer, montering av løslommer eller stiving og knytting av skaut. Mulighetene er uendelige. 

En annen viktig del av faget er kundebehandling og formidling av fagkunnskap. Vi legger inn dette som en del av hovedoppgaven og lar kandidaten fortelle kunden om den aktuelle bunadens opphav, setter den inn i en historisk sammenheng, formidler bruk av tilbehør og vedlikehold og oppbevaring. Dette vil vi ha muntlig, nettopp for å tydeliggjøre kundebehandlingen. De færreste som får tilvirket en bunad eller vurderer å anskaffe ny bunad eller tilbehør til bunad er interessert i et skriftlig kompendium. De vil ha gode svar og god hjelp der og da. 

Under selve svenneprøven er vi til stede ved oppstart og ved prøvingene. I tillegg dukker vi opp på uanmeldt tilsyn og selvsagt ved innleveringen. Bedømming og karaktersetting skjer samme dag som innlevering og så fyller vi ut et par digitale skjemaer og venter på neste oppmelding.

I fjor ble de nye læreplanene i håndverksfagene innført. Det innebærer at vi i en overgangsperiode kommer til å ha kandidater oppe både etter ny og gammel læreplan. Heldigvis er essensen i faget den samme og selv om hver svenneprøve er forskjellig er likevel viktigheten av å beherske håndverket i fokus.

Etter 18 år og mange svenneprøver i ulike fylker kunne jeg sikkert gått lei. Men det er fremdeles noe av det mest meningsfylte arbeidet jeg gjør og jeg blir like glad og spent hver gang jeg åpner en ny oppmelding. Noen ganger kjenner jeg navnet og tenker - hurra, endelig og andre ganger er det nytt og spennende. Uansett er det alltid en glede å ønske nye mennesker velkommen inn i faget og å legge til rette for at de ønsker å forbli i faget og fagmiljøet.

PS.

I månedsskiftet januar-februar åpnes det for oppmelding til teoretisk eksamen i bunadtilvirkerfaget ( og selvsagt de andre lærefagene ). Hvis du tror dette kan være noe for deg har jeg et råd - meld deg opp. Selve eksamenen er skriftlig, en dag, og basert på læreplan VG3 bunadtilvirker. Oppgaven vinkles slik at du kan basere besvarelsen på egne erfaringer og min oppfatning er at det for de fleste er verre å tenke på gjennomførelsen enn å faktisk gjennomføre. Meld deg opp, gå opp, bestå og meld deg deretter opp til selve svenneprøven. 

Avdeling for fagopplæring i fylkeskommunen kan bistå med gode råd og kompetansevurdering, og i tillegg kan det være nyttig å snakke med noen som har vært gjennom dette før deg slik at du kan få noen motiverende ord på veien.