Høstens kurskalender

Vårens kurssesong er historie. Fire bunadkurs, tre broderikurs, to bunadmoduler og en uke på en videregående skole. Det så plutselig så lite ute, men så var det to avlysninger på grunn av smitte og tre helger som ble brukt på årsmøter i fylkeshusflidslag.

I sommer har du muligheten til å ta med materialpakke og brodere din egen bunad på Hjerleid, og så er det ferie fram til slutten av august. Da er det ny kurssesong, og den ser ut til å bli både tettpakka og allsidig. 

Brodering /montering av egen bunad - Asker Husflidslag 

Dagtid 10 - 14,  Oppstart mandag 22.august
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 36 timer, 9 ganger.

Brodering /montering av egen bunad - Asker Husflidslag 

Kveldstid, 18 - 21  Oppstart mandag 22.august
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 30 timer, 10 ganger. 

Brodering /montering av egen bunad - Eiker Husflidslag 

Dagtid 10 - 14,  Oppstart onsdag 14.september
Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring. 32 timer, 8 ganger. 

Brodering /montering av egen bunad - Bjerke Husflidslag

Tre torsdagskvelder + en helg,20. og 27.oktober , 3.november og 11.- 13.november 18-21 kveldstid, 10 - 16 helgedagene

Brodering, montering, omsøm og reparasjon av bunader. Deltaker må selv skaffe materialpakke med mønster, broderiplansje og sømforklaring.  

Broder din egen bunad - Lom husflidslag 

To helger, 23.- 25.september og 18.-20.november. Deltager skaffer materialpakke og broderer egen bunad.

Innføring i ullbroderi - Horten Husflidslag

Helgekurs 17. - 18.september 10 - 16

Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi - Bærum Husflidsforening

Tre onsdagskvelder 18 - 21. Oppstart 9.november. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Innføring i ullbroderi - Asker Husflidslag

Tre onsdagskvelder 18 - 21. Oppstart 14.september. Innføring i ullbroderiets gleder, de viktigste stingene og små tips til å få flyt i arbeidet.

Ullbroderi - Bærum Husflidsforening

Helgekurs 26.- 27.november. Lørdag og søndag 10 - 16

Hvis du kan de grunnleggende stingene og vil fordype deg litt mer og lære enda flere sting er dette et fint kurs.

Ullbroderi - Raulandsakademiet

Langhelg 13.- 16.oktober. Her får vi tid til en god innføring i ullbroderi, litt påtegning og hvis du vil - hjelp til egne prosjekter 

Stopping og lapping - Asker Husflidslag 

Lørdag 1.oktober. Jeg tar meg av lappinga, Hanne stopper etter alle kunstens regler

I tillegg modul 6- søm og tilpasning av kvinnebunad 5.- 9.september, og så venter jeg på endelig beskjed om et siste broderikurs. 

PS. Lenkene er bare til de ulike hjemmesidene, ikke til lokallagenes kursoversikt. Alle nødvendige opplysninger og pris og sted og andre formaliteter får dere ved å kontakte aktuelt lokallag.

Sees vi til høsten?

Bunad dagen derpå

 

Bunaddagen over alle er vel overstått, og hva gjør man så? Noen hadde kanskje et ublidt møte med en pølse i går, eller fikk en is i fanget. Andre kan oppdage at skjorta var penere før, eller at skoene klemte litt over tærne.
I dag er det lurt å oppsummere litt, tenke over hva som skal gjøres og om noe bør endres.
Derfor skal vi ta for oss litt om dette med stell og vedlikehold av bunad, for det trengs det også.

1. Selve bunaden.
Når du tar av bunaden, se over den! Mange små flekker kan du fjerne selv. Rensing sliter på tekstilene og bør spares til den dagen du får en bløtkake i fanget eller andre store tragedier inntreffer.

Flekker av blod, egg, fløte, juice fjernes med kaldt vann.
Flekker av alkoholholdig drikke, te og oppkast fjernes med lunkent vann.
Tyggis er vanskelig, da bør du putte plagget i fryseren og pille av tyggegummien når alt er kaldt.
Lebestift og annen sminke, matolje, sjokolade og smør fjernes med flekkfjerningsmiddel for fett.
Bruk en klut som ikke loer, ta litt vann/flekkfjerningsmiddel på denne og tørk pent og forsiktig. Ikke gnukk og gni!

La bunaden henge til lufting en dag, gå over den med klesbørste og heng den så pent inn i et skap hvor den ikke blir klemt flat. Bruk en bunadpose, eller et gammelt dynetrekk som beskyttelse mot støv og lukt.

2. Skjorta.
Vask den, håndvask eller skånsom maskinvask. Heng den til tørk og pakk den bort ustrøket. Hvis du stryker og henger den bort vil den gulne fortere.
Eventuelle flekker av sminke og svette fjernes ved å ta litt zalo på flekker og skjolder før vask.
Hvis du ser i sidemenyen til høyre vil du se at bunadskjorter preger ti-på-topp-lista. Klikk deg gjerne inn der og les hvis du trenger flere tips.

3. Forklær og hodeplagg
Sjekk for flekker. hvis alt er rent og pent, pakk det pent bort til enste gang. Det kan være lurt å putte litt silkepapir i lua slik at den ikke blir flat.

                 
4. Sølvet.
Er alt komplett? Hvis sølja har mistet et løv, eller trenger profesjonelt stell, lever den til gullsmeden nå. Da får du den tilbake i god tid til neste gangs bruk. Oppbevar sølvet i en lufttett plastpose slik at det ikke blir svart.

5. Sko og strømper
Puss skoene, vask strømpene og sett dette bort. Hvis du har en strømpebukse du bare bruker til bunad, rull den sammen og putt den i den ene skoa. Da vet du hvor den er.

Og til slutt: satt alt som det skulle?
Hvis ikke bør du ta kontakt med noen som kan sy om eller sy nytt. Bestill ny skjorte hvis den gamle er for liten eller for sliten. Vurder å sy om bunaden hvis den ikke passet. Husk, det er bedre å ha plass til en ekstra pølse enn å sitte med en jernring rundt de nederste ribbeina og ha sure oppstøt.




Dette tar ikke lang tid, og om du gjør det nå vet du at alt er klart neste gang du skal trekke i finstasen.

Bunad - en glede som varer

 

Tenk så kjekt det er med bunad. Med litt stell og noen justeringer ved behov kan vi ta den på ved høytid etter høytid. Vi kan svinse og svanse i bryllup og barnedåp, på 17.mai og ved svennebrevutdelinger. Vi kan ta på bunad ved gallatilstelninger og på julemesse i husflidslaget. En hel, ren og vel tilpasset bunad er sjelden feil. Og tro du meg, om du valser inn på en pub så er en bunad en magisk måte å slippe både kø ved bardisk og for å slippe inn på dametoalettet. Bunaden er rett og slett utrolig anvendelig.

Og samme hvor ofte vi går med den er det ingen som løfter et øyebryn og sier den samme bunaden nå igjen? Aldri for mye hud, eller for kort skjørt som sklir opp, alltid ganske passende kledd og alltid noe å snakke om. For - alle snakker bunad. Enten vil de snakke om din, eller aller helst sin egen. Historiene, følelsene, hvem som har sydd, hvem som har eid. Hvem som skal overta.

Og så mye tid som du sparer på å slippe å gremmes over at du ikke har noe å ha på. Og penger. For selv om bunaden er kostbar å anskaffe så kan du tenke at dette er pentøy i mange mange år og da jevner det seg ut etter hvert. Du kan for eksempel bruke dette regnestykket:

Konfirmanten, 15 år,  får komplett bunad med sølv og sko til 40000,-

Etter noen år, la oss si syv, må bunaden syes ut. Det koster 4000. Så kommer en ny skjorte, denne gangen fint brodert og i lin, 9000. Nye sko, 2000. En ny omsøm til 40-årsdagen koster 4000. Capen er spleisegave fra familie og venner til 50-årsdagen, men vi tar den med i regnestykket - 10000,-.

Hittil har bunaden kostet 69000 og vår kunde gjør ikke mer med bunaden før hun fyller 70 år ( hun holder seg tydeligvis godt og går på yoga). Da har hun hatt bunaden i 55 år og hvis vi deler investeringen på antall år har pentøyet kostet 1254, kroner pr år. Hvis hun har brukt den to ganger årlig er hun festfin for 627 kroner pr gang og slipper i tillegg frustrasjonen over å ikke vite hva hun skal ha på. 

Og best av alt. Hvis hun har behandlet bunaden pent og har jenter i familien kan bunaden overlates til neste generasjon. 

Jeg vet at dette innebærer at man har mulighet til å betale grunnbeløpet. Her har jeg ikke tatt med muligheten for å kjøpe brukt, som jeg synes er en fornuftig løsning eller å sy hele eller deler av stasen selv. Mange kjøper over tid, følger med på tilbud på sølv og sko eller ønsker seg tilbehør i gave. Det finnes mange veier til å eie en bunad. Man kan også ha et aldeles glimrende liv uten bunad og få ting gjør meg tristere enn når det snakkes om et kollektivt press for at alle skal ha bunad. Slik kan vi ikke ha det. Å eie en bunad skal være et valg og en glede, ikke en plikt.

Når vi snakker om bunad

Høysesong for bunad er også høysesong for bunadoppslag i media.  Det ringer fra ulike redaksjoner og håpet er å balansere uttalelsene slik at man framstår faglig fundert men likevel hyggelig og inkluderende. 

La meg derfor begynne med en liten oppsummering av årets saker 

Bunad og hijab. Her føler jeg at diskusjonen handler mer om hijab enn om hijab i kombinasjon med bunad. Noen velger å gå med hijab. De skal selvsagt  kunne ta på seg bunad og føle seg fine uten å oppleve hat hverken på gata eller på facebook. 

Kjønnsnøytrale bunader. Her har jeg mer tro på åpenhet i samarbeid med den enkelte kunden og tilpasse etter den enkeltes ønsker og behov enn å lage en standardisert utgave.

Bunad og festdrakt. Noen synes bunad er kostbart, noen liker ikke bunad. Noen vil skape sitt eget. Hurra for dem, og sy av hjertens lyst. Det er morsomt og fint og viktig å få opp sygleden i den norske befolkningen. Spesielt fint er det når de to ikke blandes. Hold silkeskjorta av avlagte stuegardiner unna nordlandsbunaden. 

Og så, det jeg skulle ønske journalistene ringte om... For hva er viktig når vi snakker om , bruker og tilvirker bunad? Kort oppsummert - kunnskap. Kunnskap om metodene. teknikkene, timene og tradisjonene. Jeg skulle ønske en journalist satte seg ned og tok en grundig og nøktern gjennomgang av tiden det tar. Telte knuter i sjalet, så på de små korsstingene inni de små blomstene, sydd med hvitt på hvitt over tre tråder., tenkte over rynketrådene på stakken, foldene som fordeler vidden helt jevnt rundt en kropp. Jeg skulle ønske det kom en artikkel om hvor mange timer det tar å brodere borden til et hardangerforkle og hvor få av disse timene det egentlig betales for. For selv om summen du betaler for en bunad er høy er likevel timelønna forholdsvis lav. 

Kunnskapen om søm, broderi, nupereller og stiving av skaut må tas vare på. Det må også kunnskapen om å ta mål, tilpasse nye og eldre plagg, knytting av sløyfer og riktig bruk av tilbehør. Vi må oppmuntre neste generasjon til å utdanne seg innen tradisjonelle håndverksfag, men da må vi kunne gi dem en reell forventning om at de får en lønn de kan leve av. 

Vi  må ta vare på kunnskapen om hvorfor det er større valgfrihet for noen bunader og hvorfor noen bunader fremstår som relativt låst. Vi må få lov til å snakke om dette uten å bli oppfattet som bakstreversk bunadpoliti eller gledesløse regelryttere. Vi som jobber med bunad sitter med et faglig ansvar, vi har en fagkunnskap basert på utdannelse og erfaring. Hvis vi blir spurt om råd skal vi kunne gi gode råd basert på denne kunnskapen. 

Og vi må snakke om forskjellen på at du får bunad brodert og montert av bestemor og at samme jobben blir utført på en systue. Da tenker jeg ikke på kvaliteten som kan være lik, men jeg snakker om hva det koster. Bunader har i deler av landet vært en kjær konfirmasjonsgave, og mange har hatt stor og varig glede av å tilvirke bunad til et familiemedlem. I slike situasjoner er sjelden tidsbruk et tema og den eneste synlige utgiften er materialpakken og sølvet. Å få tilvirket en bunad på en systue må du derimot betale for. Du må betale for at et, for deg ukjent, menneske broderer, strikker, fletter, vever og monterer bunaden din. Dette tar tid og utgiftene øker. Det gjør at mange velger bort bunad fordi det er kostbart, og vi ender med diskusjoner om hvorfor bunad er dyrt. Bunad bør være for alle sier noen og påpeker at dette er en del av kulturarven vår.  Og ja. Bunad har blitt en del av folkesjela og kulturarven. Men det er ikke det samme som at alle må ha bunad. Du kan ha et aldeles strålende liv uten bunad. Det er heller ikke ensbetydende med at vi som tilvirker bunader skal gå ned i lønn for å gi enda flere muligheten til å anskaffe seg bunad. Når jeg ser eller får forespørsler om å montere billig fordi noen ønsker seg bunad blir jeg lei meg. Ikke fordi jeg ikke kan hjelpe eller fordi jeg mangler empati, men fordi forespørselen devaluerer min kunnskap og min arbeidstid. Hvis jeg går ned i pris går jeg ned i inntekt og det har jeg ikke råd til.

Vi trenger flere unge utøvere i bunadfaget. For å få det trenger vi diskusjoner om bunadens fremtid, som inkluderer hijab, kjønnsnøytrale bunader og sikkert mye vi ikke har tenkt på ennå. Men mest av alt trenger vi å ta vare på kunnskapen om hva en bunad er og at vår arbeidstid er like verdifull som tiden til en bilmekaniker eller en butikkansatt. 

Skulle jeg lagt ned nåla midt i broderiet og sagt at nå er timene jeg får betalt for brukt opp?

Bunad - sydd for å vare

 

Hun som tilpasset bunaden min da jeg skulle konfirmeres var ikke videre imponert. Jeg var liten og tynn og flatbrysta og hun fylte hendene med stoff og så dystert på fremtiden min.

Jeg ser ikke ut som en nykonfirmert brødfjøl lenger, og bunaden har blitt tilpasset en kropp i endring. Det er helt naturlig. Vi som var unge på åttitallet var tynne konfirmanter og de som konfirmeres nå er tynne konfirmanter. Derfor skal bunadene sys slik at de kan tilpasses. Hvis ikke det hadde vært mulig ville hele konseptet med bunad til konfirmasjonen vært

A. Ellevill sløsing 

B. strake veien til et liv i forsakelse.

eller en kombinasjon av begge, noe som heller ikke fører til utstrakt bunadsglede.

Opp gjennom årene har jeg sydd om mange bunader. Noen skal ut, andre skal inn, noen skal tilpasses ny generasjon. Alt dette er viktig og alle kunder skal møtes med respekt. Det å komme til et ukjent menneske som er utstyrt med målebånd og knappenåler kan være skremmende nok,. Når du i tillegg skal kle på deg en bunad som er altfor liten er det ikke alltid noen man ser fram til. Men - husk på dette:

Det er så enormt mye bedre å sy om en bunad enn å ha den hengende ubrukt i skapet. Og hvis du skulle gå ned i vekt og bunaden blir for vid, ja så går det an å sy den inn igjen.

Hvis du syr ut bunaden din 10 cm i livet tilsvarer det to konfeksjonsstørrelser, noe som antagelig også gjenspeiler seg på resten av garderoben din. For - hvor mange andre plagg fra tenårene smetter du fremdeles lekende lett på deg? Bortsett fra skjerf og øredobber?

Og så er det viktig å huske at om du har en bekjent, eller en slektning, som aaaldri har sydd ut bunaden sin en millimeter så er det unntaket. De aller, aller fleste endrer fasong i løpet av livet. Vi snakker bare ikke om det. Og pssst, la meg fortelle deg en hemmelighet - noen av de som aaaldri har sydd ut bunaden sin burde faktisk gjort det.

Jeg skal bruke bunad på tirsdag, men jeg er ikke sikker på hvilken jeg skal velge.

 Den ene er litt trang og den andre er litt vid. 

Men om det blir bunad så blir det den som er litt for vid. Livet er for kort til å gå i vonde klær.

Og ut kjøpe bunadsko?

 

Bunadbruk og bunadglede er viktig. Da må vi ha bunader som sitter godt, belter som ikke strammer, understakker under kløende ull og sko som hverken kipper eller klemmer. Særlig det siste er viktig. Det er ikke spesielt sats å hverken gå av seg skoene i 17.maitoget eller å få en stadig mer gnagende følelse av av hæler og tær blir omgjort ttil vannblemmer.

Her er derfor mine gode råd for deg som skal investere i nye bunadsko:

1. Kjøp sko som passer. Mange av oss bruker bunad ( og bunadsko) såpass sjelden at vi ikke rekker å gå ut skoene. Derfor er det viktig at skoene sitter godt med en gang. Ikke tenk at de slutter å klemme etter at du har brukt de et visst antall ganger. Hvem vet , kanskje er ikke den dagen før i 2025. Det er lenge til...

2. Prøv sko med den strømpetypen du skal ha i skoene. Dette gjelder særlig menn med håndstrikkede strømper som fyller mer enn tynne svarte sokker.

3. Ikke kjøp sko med høyere hæler enn du er vant til å bruke. Dette gjelder særlig konfirmanter som har levd lykkelig i Converse og joggesko. Dere trenger ikke bunadskoene med høyest hæl, dere trenger sko dere kan gå i en hel dag.

4. Hvis den håpefulle skal gå i et 17.mai-tog som dekker en anselig distanse, vurdere pene svarte sko som sitter godt på foten. Av bitter erfaring vet jeg at når den søte lille har travet og gått med kippende bunadsko glemmer h*n at det var skoene det var noe galt med og husker bare at det var noe galt med bunaden. Resultat - bunadboikott. Noen ganger er det viktigere å være god mor enn bunadhysteriker ( ganske ofte ved nærmere ettertanke).

5. Ikke heng den unødig opp i mønsteret på spennende. Det er omtrent halvannen meter fra skoene til halssølja. Ingen legger merke til om snirklingene ikke stemmer overens.

6. Om du skulle befinne deg i kirken eller andre høytidelige steder og kjenner skoene klemme - ikke ta dem av. Virkelig, alvorlig ment - ikke ta dem av. Det tar måneder og år å få trange sko på igjen uten skohorn og du kan risikere å luske ut med nedtråkkede hælkapper og sterkt redusert selvfølelse ( eller på sokkelesten)

Og forresten, det er loppemarkedsesong. Husk at bunadsko til barn sjelden rekker å bli slitt. Da de søte små var små,  hadde føtter som ikke var utvokst og byttet sko hvert år hadde bunadskoene en snittpris på femten kroner paret. Vi har lånt, lånt bort og sendt videre i systemet. 

Bunadbruk skal ikke innebære at du drømmer om tøflene de siste timene, eller at du ender opp som på bildet under. 

Og selvsagt - gå ut skoene på forhånd. Bruk dem mens du henter avisa, mens du stryker bunadskjorta, ta dem på og vift med tærne mens du ser tv. Kort sagt - gå dem ut.