liten pause

Vinter på fjellet

Sol, snø, regn, vind

Jeg vet ikke hvem som koste seg mest disse dagene, vi som var på hytta eller hun som stelte hjemme...

Åkkesom, alle var enige om at det hadde vært en fin ferie!

bling og fine ting

 Som nevnt for noen uker siden så er det en viss mulighet for å koronasurne. Ikke fordi det er noe galt med kohorten eller jobben, men rett og slett fordi det skjer litt lite. Det er svært kort vei til jobben, og både kjøkken og bad innebærer en omvei. Forrige uke bestemte jeg meg for å ta en litt lenger omvei til ( eller fra ) jobben hver dag.

I tillegg investerte jeg i lebepomade med farge. Den virker av en eller annen snodig årsak  mindre jålete enn en lebestift og fungerer derfor fint også på dager uten særlig mye mer sminke. 

Og sist, ikke minst men definitivt morsomst er det siste punktet. Jeg skal ha på minst et smykke hver dag og giftering teller ikke. Under er litt av det jeg har fjonget meg med. Og det virker kanskje teit å sitte her på systua, bøyd over et bunadbroderi med øredobber fra det glade åttitall dinglende fra ørene. Men faktisk hjelper det på humøret. Ikke bare pynten i seg selv, men minnene om fine tider hvor vi med den største selvfølge tok på oss sminke, smykker og fine sko og gikk ut av huset for jobb og sosialt samvær. 

1. Fantastisk bunadplast fra Siri Berrefjord 

2. Sølje fra Hemsløjden i Leksand, minne fra denne turen 

3. Storesøsters Snoopynål fra åttitallet. 

4. Øredobber fra åttitallet, sikkert kjøpt på Bonita som var den kuleste butikken jeg visste om. 

5. Emaljenål fra loppis, øredobbene ligger her et sted også 

6. Real åttitallsbling fra h&m. For å si det sånn - jeg var mer inspirert av Madonnas Like a Virgin enn av gitarklimprende Nicole med Ein bisschen Frieden.

Sååå mange gode minner, og såå glad for at jeg ikke har sluppet løs en eller annen ryddeguru i samlingen av smykker- i-ikke-akkurat-edle-metaller.

Hode og hender

Vil du at dine barnebarn skal kunne gå med bunad? Da trenger vi håndvevere, bunadtilvirkere og filigransølvsmeder

Det er snart et år siden vi klappet for sykepleierne. Samtidig ble renholdere og butikkansatte definert som viktige yrkesgrupper og det viste seg at vi mangler hender som kan plukke jordbær, sløye fisk og bygge hus. Kort sagt har vi fått en viktig vekker om viktigheten av å ha et samfunn bestående av mennesker med variert utdannelse. Vi trenger forskere og forståsegpåere, men minst like viktig er det å ha kvalifiserte folk som kan holde landbruket i gang, bygge nytt og reparere gammelt. 

Derfor håper jeg at vi får en økning av søkere til yrkesfaglig utdannelse og at ungdom som vil bli håndverkere får muligheten til det. Jeg håper foreldre og veiledere applauderer ønsker om å bli snekker, kjole og draktsyer, seilmaker eller bilmekaniker. Vær stolt og glad over å kjenne en ungdom , eller flere, som velger en praktisk utdannelse og holder håndverkstradisjoner i hevd.

Å overleve som håndverker krever ikke bare to hender. Du trenger også et godt hode, evne til å tenke på konsekvenser og reflektere over hva du gjør og hvorfor. En viktig del av en svenneprøve er akkurat dette:  egenvurderingen  på godt og vondt. Du må vite hvorfor noe ikke ble som det skulle og hvordan du kunne, eller burde, ha rettet opp feil. 

I tillegg må du kunne omgås folk. Noen håndverkere tar mål og prøver inn klær, noen klipper hår og andre skal inn på badet og fikse do og dusj. Felles for alle er at de kommer tett på mennesker som ikke alltid føler seg helt på topp. Det er sårbart å stå halvnaken foran et ukjent menneske og det er leit å vise fram et ustelt bad med en tett do. Du må kunne snakke med kunden og inngi tillit.

Noen foreldre engster seg for muligheten for fast jobb etter endt utdannelse. Det kan dere ta helt med ro. Det er alltid behov for gode håndverkere og fordelen med å mestre et håndverk er at du faktisk blir ganske allsidig. 

jeg har to svennebrev hengende på veggen. De forteller at jeg er buntmaker og bunadtilvirker og for meg er de et bevis på at jeg kan noe. Jeg har hode og hender som i samhandling kan skape varige verdier. jeg kan sy nytt, reparere gammelt og ta vare på viktig kunnskap. Og jeg er svært glad for at jeg, da jeg var nitten år og ferdig med allmennfag, ga blanke i alle velmente råd om å bruke hodet på en ordentlig utdannelse. 

Vi trenger rekruttering inn i håndverksfagene og for å oppnå det trenger vi ungdom som søker seg inn på yrkesrettet utdannelse, Men i tillegg, og minst like viktig, er det at ungdommen møter mennesker som fremsnakker muligheten av å velge yrkesfag. Ikke fordi det er siste utvei for skolelei ungdom, men rett og slett fordi det er en ordentlig utdannelse. 

Så husk dette, når fristen for å søke videregående skole nærmer seg - mange dører står åpne for en god håndverker. 

Beklager , jeg fikk visst et rusk i øyet

 Jeg har lagt bort kongebiografier og krim for en stund og hører på En mann ved navn Ove. Og ja, jeg vet den ble utgitt for en del år siden og at alle leste den da den kom og ja, jeg har sett filmen så jeg vet jo hvordan den ender. Men altså, jeg lar ikke noe av dette plage meg og lytter ivrig likevel. Jeg ler litt når det er hysterisk morsomt og lar meg begeistre av beskrivelsene av katten og treåringen. Og så blir jeg litt blank i øynene hver gang Ove viser seg å være en utrolig snill fyr. Det skjer ganske ofte, og siden jeg synes det er litt på kanten å være så usigelig lettrørt ( som jeg tross alt er ) så unnskylder jeg meg gjerne med rusk på øyet og røytende mascara. 

Men, jeg må jo ærlig innrømme at jeg innerst inne har sett for meg Ove som en noe eldre mann enn det han viser seg å være. Slik han blir beskrevet er han definitivt mer enn åtte  år eldre enn meg. Og jeg føler meg jo relativt ung og blid ( bortsett fra at jeg holder på å koronasurne ). 

Jaja. For noen år siden ville jeg antagelig ikke reflektert over at en mann på 59 år ble beskrevet som en eldre mann. Rart egentlig, hvordan måten vi leser på endres med årene. Første gang jeg leste Bridget Jones' dagbok var jeg gravid og synets det var et evig mas og røyk, alkoholenheter og vekttap. Den ble litt morsommere da jeg leste den igjen etter noen år.

Og apropos lesing. Nå er jeg ferdig med Dressing Constitutionally og har gått løs på Old-time Tools & Toys of Needlework. Da jeg i kapitlet om kurver til oppbevaring kom over et avsnitt om hottentottenes kurvmaking og et påfølgende avsnitt om samme håndverk blant rødhudene begynte jeg å stusse. Det viste seg at boka er en eksakt kopi av originalen fra 1928 og dermed er all politiske ukorrekthet med. 

For å si det sånn - forfatter av Old-time Tools &Toys har ikke lest denne lille godsaken: