Gi en kompliment

Det finnes sikkert like mange meninger om bunader som det finnes bunader.
Mitt råd i dag er å se lyst på livet og de bunadene du møter på din vei. Ja, det kan hende du  treffer en fyr med strømpesig, en dame med håndveske og lite passende ytterplagg. Du kan møte bunader du synes er stygge og bunadbrukere uten hodeplagg,
Men vet du - så lenge du ikke får et konkret spørsmål om hva du synes så trenger du faktisk ikke si noe. Du kan smile vagt, mumle gratulerer med dagen og svinse videre. Du trenger ikke stoppe fremmede på gata og fortelle hvor de har feilet  og du trenger ikke fortelle konfirmanten i familien at hun har bommet grovt med sminke og ørepynt (  tro meg, det finner de ut av etterhvert).

Få ting gjør meg tristere ( i bunadverdenen) enn å høre om selvoppnevnt bunadpoliti som regjerer gatelangs på 17.mai og sprer sitt nitriste budskap. Jeg skjønner at enkelte har sterke meninger om sin egen bunad og lokal bunadtradisjon, men hva med å holde dette for deg selv hvis du ikke blir oppfordret til å si noe? Blir du lykkeligere av å si din hjertens mening, føler du at du har gjort en viktig jobb? Eller føler du deg muligens litt flat etterpå?

Bunad skal være glede, høytidsdager og noe av det fineste vi har. Ser du noe fint, kommenter det. Ser du noe mindre fint, hold munn. Og hvis det gjør skikkelig vondt å se fadesen, gå og still deg i pølsekø, vær med på sekkeløp eller gjør noe annet.Så godtfolk, mitt tips er;  sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet. Si noe fint til de bunadbrukerne du møter. Eller hold munn.

Og selv om vi i år ikke kommer til å møte så mange bunader i det virkelige liv så gjelder samme regel i sosiale medier og kommentarfelt. Bare slapp av, scroll videre og pris deg lykkelig over at du selv slipper å iføre deg den begredelige saken du ser avbildet.