Til, for og med ungdommen

I fjor høst dukket det opp en ung jente på kveldsnyhetene som klart og tydelig fortalte verdenslederne at det må fokuseres på klimaendringene. Et kjapt søk viste at hun var svensk, het Greta Thunberg og at hun hadde startet sin helt egen skolestreik for klimaet utenfor Riksdagen i Stockholm. Jeg er sikkert ikke den eneste foreldre som beundrende har sagt For et engasjement  og samtidig tenkt Jeg er glad mitt barn holder seg på skolen.
I dag skal jeg tenke litt annerledes om akkurat den saken, for siden Greta første gang entret den internasjonale scenen har begrepet skolestreik for klimaet blitt et begrep over store deler av verden.
I dag streikes det i Norge og det meldes om storinnrykk av ungdom i Oslo, med faner og streikevilje.
Det har blitt diskutert fram og tilbake, gyldig eller ugyldig fravær, nyttig eller unyttig, kan de ikke heller begrense eget forbruk og egne luksusvaner?
Jeg synes , som gledelig mange andre, at vi skal heie på ungdom og engasjement i denne saken. Selvsagt bør vi oppfordre til all verdens andre klimahensyn, men la oss ta en ting av gangen. La oss glede oss over at dagens unge ikke er nettopp luksusdyr med selvsentrert fokus. la oss glede oss over at en liten, svensk jente kan dra i gang et slikt engasjement og inspirere så mange av den oppvoksende generasjon til å tenke klima.

Hvis vi vil ha engasjert ungdom skal vi heie på denne dagen og huske at alt engasjement starter et sted. Hvis vi fnyser hånlig av en skolestreik som varer en dag, hva skal vi da heie på? Og så kan vi benytte oss av sjansen nå, når de håpefulle kommer hjem med en dags fravær, til å snakke klima. La oss snakke om hvordan vi kan jobbe sammen for å kjempe mot klimaendringene. Togferie til sommeren? Ta buss istedenfor bil? Hva kan vi voksne gjøre, hav kan de unge gjøre og hva kan vi bidra med sammen, som familier og som samfunn?

Høsten 1991 stod vi som sild i tønne på Youngstorget og ropte Hopp, Arne, Hopp, da Arne Myrdal skulle holde en appell mot innvandring. Jeg husker stemningen og følelsen av å være med på noe stort, med på å si at nok er nok. Den muligheten skal vi gi ungdommen i dag, og så får vi heller sette denne dagen i kategorien for allmenngyldig fravær.

For ærlig talt, en dag eller en fremtid?