De små blå

Hvis du skulle beskrive blomsterbroderiene på en Gudbrandsdalen festbunad, hva ville du begynt med? De røde blomstene på livet, de med gull inni? Eller de med i gul sjattersøm? De i rosa sjattersøm kanskje? Jeg er ganske sikker på at du ihvertfall ikke ville fremheve de små, blå. Du vet, de som er både foran og bak på livet og generøst fordelt utover stakken.
Og om du i det hele tatt har tenkt over at det er en del av disse små, blå har du sikkert ikke telt dem.
Det er faktisk rundt femti blå blomster på denne bunaden. Og hvis du hadde satt deg ned og telt antall sting i hver blomst på den jeg har brodert ferdig i vinter ville du sett at ikke to er helt like.
Ikke som i en kunstnerisk tilnærming, men gjennom ulikt antall sting og varierende antall franske knuter. På avstand ser det likt ut, men håndverkets rytme endrer seg og lever sitt eget liv.
Noen dager synger nålene , andre dager knurrer de og ber meg finne på noe annet.
 ( Ok, de gjør selvsagt ikke det. Den eneste lyden nålene lager er når de en sjelden gang knekker, men det høres bedre ut enn å si at arbeidet tidvis går som en lek.)

God helg forresten. I morgen skal jeg på årsmøte i Østfold Fylkeshusflidslag, og så tenkte jeg å jobbe noen timer på søndag... Sen påske og tidlig konfirmasjon er en elendig kombinasjon...