Det er snart helg og da kan det jo passe godt å slå av fjernsynet og lese en bok. Vi har fått en ny "boks" og har nå muligheten til å benytte oss av noe som så fjongt heter tidsforskjøvet visning. Og resultatet er at det egentlig er enda mindre å se på tv. Derfor sier jeg som en figur fra Bjørnen i det blå huset - hvis du vil bli klok, finn fram en bok.
Lurer forresten på om Bjørnen i det blå huset går på barne-tv fremdeles...
Jeg leser litt forskjellig, litt fag, litt historie, litt krim, litt kjærlighet, noe særdeles lettlest og noe litt tyngre. Det meste på papir, noe i den geniale appen EBokBib og litt lydbok som er helt genialt for oss som jobber alene og blir i dårlig humør av å høre radio over tid.
Og her er en liten gjennomgang av tre av høstens bøker:
Lars Saabye Christensen: Byens spor, Maj
Endelig full klaff! Jeg har lest og lest Saabye Christensen med åpent sinn og Frognerkart i tankene, men det fenger ikke og det blir for stillestående selv om det egentlig skjer ganske mye. Jeg får en vill lyst til å ruske tak i hovedpersonene, be dem snakke sammen og slutte å valse rundt grøten i stadig større sirkler.
Men i denne boka tar det seg opp. Jeg leste første bind, Evald, da den kom ut uten å reflektere over at det skulle bli en trilogi. Nå har det gått noen år siden Maj ble enke og satt igjen med de to barna Jesper og Stine. Hun har begynt å jobbe i reklamebyrået hvor mannen jobbet og det er tankevekkende å lese om overgangen til arbeidslivet, hvordan barna stiller opp hjemme og de sammen klarer å skape en ny hverdag. Jeg liker Maj. Hun er ganske driftig og lar seg ikke pille på nesen selv om livet ikke alltid går som planlagt.
Nå lurer jeg på hvem som ender som hovedperson i det tredje bindet. Innerst inne håper jeg på den sosialt klønete Jostein som ikke vil bli slakter. Eller kanskje pene lille Stine, som hittil ikke har vært så synlig? Jeg håper fru Vik tar seg sammen og forlater ektemannen og lurer på om Maj muligens kunne begynne å omgås Bjørn Stranger. Men, det blir kanskje å håpe på litt for mye?
Lest i papirutgave. Lars Saabye Christensen og mobil-app passer ikke sammen i mitt hode. Her må det være papir.
Marte Spurkland: Klassen
Har du barn, barnebarn, søskenbarn, nevøer, nieser, fadderbarn eller nabobarn som går på videregående eller nærmer seg videregående? Eller har du rett og slett bare lyst til å lese en aldeles fantastisk bok om å være ung i Norge i dag?
I Klassen følger vi lærer Anette og deler av klassen hennes gjennom det siste året på studiespesialisering. Gjennom samtaler og tekster blir vi kjent med både lærer og elever og får et innblikk i hvordan det er å være ung. Noen av elevene er midt mellom to kulturer og skal finne sin egen vei midt mellom forventninger fra hjemmet og vennene. Alle har utfordringer, alle skal finne ut av livet sitt, overholde tidsfrister, levere oppgaver, komme gjennom russetiden og fortsette med livet.
Jeg liker å tro at jeg er sånn noenlunde opplyst om hvordan det er å være ung i dag og hvilke utfordringer de unge møter, men å lese Klassen gav meg ny innsikt og også respekt for dagens unge.
Anbefales på det varmeste.
Og om du også leser denne som EBok på toget kan det være lurt å ta med et lommetørkle, det kan bli litt vått i øyekroken.
Ronald H. Balson: Once we were brothers
Kan man flykte fra fortiden, etablere et helt nytt liv og slippe unna? Eller vil fortiden innhente deg?
I denne boka møter vi etterforsker Liam og advokat Catherine som blir kontaktet av en eldre jødisk mann som mener å ha gjenkjent en tidligere nazist fra krigsårene i Polen. Handlingen skifter mellom dagens Chicago og en liten polsk landsby før og under annen verdenskrig, noe som får meg til å lure på om dette er en motegreie for hvor mange bøker er det som driver med denne hoppingen fram&tilbake? Men, det fungerer og handlingen går fint fremover. Gode, gamle Ben forteller detaljert, Liam og Catherine har en greie gående og alt i alt er det hele spennende og jeg undres både om når de to unge skal ta seg sammen og kysse og om Ben egentlig er en skurk.
Heldigvis ender det bra uten å bli en salig søtsuppe, de onde får sin velfortjente straff og vi kan puste lettet ut i vissheten om at det gode seiret nok en gang.
Denne hørte jeg på som lydbok på systua. Og her kommer vi til utfordringen med lydbok - stemmen. Boka ble lest av en mann som i utgangspunktet hadde god stemme, god uttale og innlevelse. Men når han skulle lese Bens fortellinger fra Polen følte han tydeligvis at normalt toneleie ikke holdt så han la om til en lav og inntrengende stemme som fikk meg til å tro han holdt på å kveles.
Nå venter jeg på Søsterklokkene, men leser We used to live in the Castle av Shirley Jackson og Embroidery Techniques from the 18th century i mellomtiden og har det absolutt fint.
Beklager bilder uten sammenheng med teksten!
Maj er levert tilbake og de andre to bøkene er lest/hørt via mobilen og den er det vanskelig å ta særlig fristende bilder av... Derfor ble dt bilder av to heldige kombinasjoner. Et hvor bok og håndarbeid matcher, jeg er forresten veldig glad i Jonas Lie. Og et hvor høstens epler passet strålende sammen med en av de riktig gode strikkebøkene.
God helg forresten!
Jeg skal til Kristiansand og ha broderikurs, men først skal jeg en tur innom fylkesledersamlingen i Norges Husflidslag og hilse på flinke, hyggelige folk.