Tanker om trendnisser og vattnisser

Når noen blogger tastaturet varmt om hvor fantastisk det var å komme inn i stua om morgenen julaften eller å pynte treet lille julaften, så undres jeg hvorfor i alle dager de tar fra barna denne forventningen og setter inn et ferdigpyntet tre i begynnelsen av desember? Hva skjedde med å glede seg, være spent og telle ned? 

Og når jeg ser bilder av perfekt pyntede stuer med lekkert innpakkede gaver under treet undres jeg om mor ( eller selvsagt, det kan like gjerne være far) pakker om gavene slik at alt får den rette looken? Eller sendes det ut et diskret hint, vi mottar gjerne presanger i følgende innpakning?

Og hva gjør man om noen av de inviterte medbringer gaver med høy harrytass-faktor? Blir de ikke-matchende gavene gjemt og glemt i boden, eller pakkes de opp med et ironisk glimt i øyet? 

Det er mange hensyn å ta; skal man være trendnisse, vattnisse eller fjøsnisse? Skal jula i år være  minimalistisk eller tradisjonell? Er det hvit jul, rød jul eller multifarget jul? Og hvordan får man gavene under treet til å matche? 

Hvordan kan man definere jula som et mote-fenomen, en trend? Kan ikke jula bare være jul?

For meg er jula en overdådig høytid. 

Hvis vi skulle sammenligne jula med en by ville jeg sagt at den er Las Vegas. Jula er en skinnende stjerne, en by som plutselig dukker opp av intet, fylt av lys, gull, glitter og noen ørsmå, men veldig hyggelige, innslag av dårlig smak. Som Las Vegas overvelder den oss med sin fargesprakende livsglede. Den er noe vi har drømt om, speidet etter, snakket om og telt ned til.

I disse korte ukene i året kan vi lesse på med gull og glitter, røkelse og levende lys. Det er alltid plass til en engel her , en nisse der og de kulene vi ikke har på treet kan ligge i et fint fat. Midt i mørket og kulden kan vi omgi oss av lys og tenke tilbake på tidligere generasjoner som hadde jula som et kjærkomment avbrekk i en lang vinter. For det er viktig å huske på dette - desember er ikke bare jul.
Desember er også advent, travle dager som fylles med alt som skal ordnes til jul.
Det skal vaskes og ryddes, bakes og kokkes før det kan pyntes.
Og selv om vi gleder oss til jul så er det fremdeles dager igjen til selve høytiden som skinner som en stjerne litt lenger fremme.

 

 Jula er ikke bare lys og glede, jula er også en høytid fylt av tradisjoner og minner. 

For meg blir dette ekstra synlig når vi pynter til jul, vi bruker tid på å pakke ut julepynten. Vi minnes tilbake,  husker hvem som gav oss noen av gjenstandene og hvor andre ble innkjøpt. Vi flytter litt om på nytt og gammelt. Noe lar vi ligge, noe trenger en kjærlig omgang med lim, nål og tråd og noe er hinsides reparasjon men får ligge i eska et år til. Lenker og kurver  som barna har laget bærer preg av stadig bedre finmotorikk og kan risikere å bli sensurert bort noen år før de blir tatt inn i varmen igjen. Men jula skal jo være  sånn, litt hjemmelaget, fylt av husker-du, smaker og lukter, minner og vaner.

Har du lyst på et Eiffeltårn? Eller hva med Venezia, med evig solnedgang? 

I Las Vegas er alt mulig. 

Og om du har lyst på en maksimalt overdådig jul, så kjør på. Jula varer i to av årets femtito uker, vi har plass til litt ekstra lys og glitter. Stilrent og lyst og interiørtrendy korrekt kan det være de resterende femti ukene.
Hvis du vil ha glitter, paljetter, blinkende lys og full pakke - kjør på
Fyll huset med farger og glede
God jul!

Blogginnlegg fra 2015. 

Jeg ligger fremdeles og vaker akkurat i vannskorpa med alt som skal og bør og må gjøres og av ulike årsaker dukket dette innlegget opp i tanken og bad om en liten reprise. Så da ble det det...

Hurra for jul og Las Vegas
Jeg ser at det å blogge lett blir nedprioritert i travle perioder, og jo lenger det går mellom innleggene jo vanskeligere blir det å ta tastaturet fatt. Et resirkulert innlegg i nye og ne virker motiverende på meg - jeg husker at det e rmorsomt å blogge.