Som jeg skrev i går - alle har en mening eller en historie om bunad. Jeg har mange og i dag vil jeg dele en av klassikerne.
I likhet med mange av klassikerne hendte dette mens jeg jobbet på Husfliden. Jeg tror rett og slett mange har atskillig lavere terskel for å gå inn i en butikk og stille infame spørsmål enn å gjøre det samme på en privat systue. Hva folk ringer og spør om er en annen historie... men altså, tilbake til historien. Mens jeg stod og blomstret bak disken kom det en fyr inn og meldte sin interesse for å bestille bunad. Og det skulle ikke være en hvilken som helst bunad. Nei, det skulle være en crossover-bunad, en hyllest til de to dalførene han hadde tilknytning til. Han jublet, jeg trenerte. Han argumenterte for, jeg argumenterte mot. Han kjørte på med nyvinning, nytenkning, spontanitet, jeg kjørte på med bunadfaglige argument. Han syntes sikkert jeg var en humørløs hurpe, jeg syntes han var historieløs.
Til slutt hadde jeg to valg.
- jeg kunne si min hjertens mening. Det ville sikkert resultert i klage til øverste hold og påfølgende beskjed om å oppføre seg pent bak disken. Del en fristet veldig, ikke del to.
- eller jeg kunne prøve meg på en frekkere løsning.
Så jeg spurte om han fulgte med på engelsk fotball, noe han heldigvis gjorde og fikk kartlagt hvilket lag han holdt med. Og så spurte jeg om han ville likt å gå med trøya fra det laget og shortsen fra et annet. Han så lamslått på meg og mente det ville være helligbrøde. Jeg slo straks tilbake med at det å kombinere to bunader ville være akkurat det samme som å mikse to fotballdrakter.
Det argumentet kjøpte han i det minste selv om han dessverre ikke kjøpte bunad.
For meg handler bunad om tilhørighet, men det handler også om respekt for tradisjoner. Selv om vi ser tydelige tegn på at draktskikker har vandret fra dal til dal og fjord til fjord er ikke det det samme som at vi kan krysse og kombinere etter eget forgodtbefinnende. Hvis det er motivasjonen synes jeg heller man kan starte på egen hånd og lage et eget design. Jeg har flere ganger blitt spurt om å være med på å sy spesialbunader til kunder som føler seg kreative. Det takker jeg pent nei til og oppmuntrer til å heller forholde seg til en av de omtrent 400 bunadene som allerede finnes.
Bildene av mannsbunad fra Aust-Telemark og bukseseler fra Sunnmøre har ingen sammenheng med historien eller kundens drømmebunad
Godt motargument det med fotballdraktene:-) Enig med deg i at bunadene må være som de er, jeg er veldig glad i min egen fra Øst-Telemark. Ønsker deg en fin fredag! Hilsen fra Marianne
SvarSlett