Fagdager i Tromsø

En utfordring for mange av oss som jobber i små næringer er at vi har få møteplasser og tidvis liten kontakt med andre utøvere av faget.  I en tid hvor enkelte aktører flagger ut produksjon og endel kunder tilsynelatende synes dette er helt greit er det ekstra viktig å møtes og snakke om utfordringer i fag og næring. I tillegg er det også viktig å bli kjent med flere i bransjen, kanskje få en fjernkollega eller to og rett og slett utvide nettverket noe.
I helgen arrangerte derfor Husflidskonsulenten i Troms i samarbeid med Fylkeshusflidslaget i Troms fagdager bunad for første gang.  55 deltagere møttes fredag for foredrag, workshops og sosialt samvær. Lørdag hadde vi også besøk hos Husfliden Tromsø, flere foredrag og avsluttet til lunsj.
For meg er foredragene ofte et fint utgansgpunkt for samtalene etterpå. Når Camilla fra Institutt for bunad og folkedrakt forteller om hva de jobber med og om hvordan de er rundt i landet på feltarbeid og draktregistrering vil samtalen etterpå dreie seg om hva noen har liggende, hva som er viktig å spare på og hvordan folk kledde seg før i tiden. Og når Eva S. Wold forteller om hvordan de har gått til sak mot Norske Bunader og faktisk fått dem til å slutte å produsere Nord-Trønderbunaden som firmaet hennes er eneforhandler av, blir vi inspirert til å tenke på hva vi selv kan gjøre for å demme opp for produksjon i utlandet.
Og slik er det. Et besøk på Husfliden viser viktigheten av lokal produksjon, nye arbeidsplasser og håp for fremtiden og foredrag fra en av få norske håndvevere gir innblikk i en del av bunadproduksjonen vi ikke tenker så mye på i det daglige.
Dette, kombinert med fredagens workshops hvor vi kunne prøve oss på nupereller og kråkesølvbroderi, stifte kjennskap med lokale bunader og nye strikkesjal fikk samtalene til å gå ganske så lett og som flere sa - vi må møtes igjen.

Og ja, det trengs slike møteplasser. Vi trenger å møtes, noen ganger formelt og andre ganger uformelt og snakke fag. Slik kan vi gi hverandre faglig påfyll, nyttige tips og, veldig ofte, få vite om noen som kan hjelpe med jobber vi selv ikke føler vi behersker. Slik kan vi holde fag og kunnskap i live.

PS:
Vi er mange som trives på eget verksted men som synes det er godt å ha en kollega i ny og ne. Da er en fjernkollega godt å ha. En fjernkollega er ikke en mentor men en i samme eller lignende arbeidssituasjon. Dere er ganske likestilte, kjenner hverandre godt og kan utveksle erfaringer, sorger og gleder uten å nødvendigvis dele verksted.