morgenstund ( med lo i munn)

Jeg har bestemt meg for å gjøre noe med garnlageret mitt.

Vanligvis innebærer dette å sortere garn etter tykkelse og kvalitet og sette opp en liste over hva jeg mangler for å kunne strikke noe av det jeg har liggende.

Nå skal jeg ikke være så naiv. 

Hvis jeg har nok til en lue skal jeg strikke en lue, ikke et skjerf eller en genser.

Hittil går det aldeles glimrende. Jeg har strikket tre luer, som ingen vil ha,

 og vurderer å belønne meg selv med fire nøster ubleket finull for å lage en stripegenser.

Ideen er at jeg da kan kvitte meg med umåtelige mengder små restenøster.

Problemet er at jeg antagelig går tom for minst en farge underveis og må supplere enda en gang, og så er det på`n igjen. 

Hmmm, kanskje jeg ender med stripevotter i babystørrelse? Som Jensemann og spekefjøla, bare i tekstil utgave...

Jeg skal ihvertfall ikke strikke fingervanter. 

Da jeg jobbet i garnavdelingen i Møllergaten kom det en dag en godt voksne dame inn og trengte hjelp til felling ( og opplegg ) til fingrene i en vante. Hun var relativt oppskjørtet og frustrert og snakket på inn- og utpust og skjønte ingen ting. Det gjorde ikke jeg heller, men jeg kom rett og slett ikke til orde. Heldigvis snakket hun seg selv fram til løsningen og takket meg hjertelig for all god hjelp før hun tok med strikketøyet og gikk igjen.'

Jeg hadde alltid litt dårlig samvittighet når hun var innom etter det, hun trodde faktisk at jeg hadde hjulpet henne og var utrolig takknemlig.