Med fire penner og en rooosa lebestift

Jeg var på konsert i går, en sånn konsert hvor mange går litt ut og inn for å trekke mer eller mindre frisk luft og for å holde væskebalansen i sjakk. Vi ble pent stemplet på innsiden av håndleddet og i inngangsdøra ble stemplet sjekket med rødt lys.
Og mens vi gikk innover i lokalet kom jeg til å tenke på den tiden hvor jeg litt oftere gikk på fest og fikk stempel på hånda. Eller stempel og stempel...
Da jeg vokste opp var det vanlig med bygdafester med stort spenn i alder og generelt god stemning. Jeg husker dette som morsomme fester, selvsagt bortsett fra de gangene hvor ukas helt danset siste dansen med en annen eller rett og slett ikke var der. Men bortsett fra den delen, den evige og stadig skiftende forelskelsen som lå som et bakgrunnsteppe eller en sydende lavastrøm under alt vi foretok oss, var dette fine fester. Stort sett var det et sted å samles og overhodet ikke det arnestedet for grøftefyll som mange tror.
Og for å komme inn måtte vi stemples. Det var vel egentlig det jeg kom til å tenke på.
For når vi venninnene diskuterte lørdagens utflukt( i fasttlefon etter kl 17 grunnet lokaltakst) var det alltid med en viss planlegging -  hvem som skulle betale og hvem som hadde med rød, svart, grønn og blå penn.
Hva vi skulle med pennene?

Jo, en betalte og så stod vi krumbøyd og kopierte. I starten var det bare svart, men plutselig dukket det opp et rødt stempel og et blått og til og med et grønt en gang. Best å ikke ta noen sjanser tenkte vi, og passet på å ha alle farger i veska.
 En etter en tegnet vi av på hverandre og trippet inn med hjertet i halsen og jakka godt trukket ned over håndleddet.   Noen ganger gikk det, andre ganger ble vi sendt rett ut for å kjøpe billett.
Systemet fungerte hel fint, syntes vi, helt til en luring installerte infrarødt lys og kunne sjekke hvem som hadde ekte og hvem som hadde uekte stempel. Da var det slutt på moroa.

Og så flyttet vi, begynte på andre skoler, begynte å gå på pub og cafè og fikk mer varige forelskelser.

Og om jeg nå skal ut har jeg hverken babyrosa lebestift eller grønn penn i veska. Nå har jeg ørepropper...


Ha en fin fredag:)
Skal dere forresten gjøre noe hyggelig i helgen? Med stempel?

PS
Burde smelt til med et bilde fra det glade åttitall, men tror vi dropper det gitt...