Det vanskelige eierskapet

Jeg vet det jo. Hvis du lager et design, tegner et mønster, strikker en genser så er det ikke ditt hvis du ikke har vett på å ta patent, søke om mønsterbeskyttelse og sikre rettighetene dine. jeg vet at selv om du gjør alt dette, som heller ikke er gratis, så må du fornye søknadene etter 70 år. Ideelt sett bør du vel gjøre det før det har gått 70 år, slik at ingen benytter seg av luftehullet som oppstår når den ene rettigheten er gått ut på dato og den andre ikke formelt iverksatt. Og så er det noe med dette tidsrommet, for det er ikke alle forunt å kunne søke etter 70 år. Noen er døde, noen har etterlatt seg få ( eller veldig, veldig mange) arvinger, eller ingen . Noen firmaer er konkurs, noen frivillige organisasjoner er borte/nedlagt/har skiftet styre 35 ganger og mistet oversikten.

Det finnes så fine og firkantede lover og regler, og det finnes mennesker som forholder seg til disse lovene og paragrafene. Og så har vi sånne som meg...Mitt forhold til jusens verden er sterkt preget av amerikanske tv-serier ettersom det primært er der jeg har stiftet bekjentskap til nettopp lover og regler. Jeg har stor tro på at det kan argumenteres for det meste og at selv den mest stivbente paragrafrytter noen ganger må bøye kne for rettigheter basert på annet grunnlag enn det rent juridiske ( takk til Ally MvBeal, Lov og rett i LA, the Good Wife og utallige andre for inspirasjon og tro på at det juridiske system er allsidig og ikke så regelbundet som det vanligvis fremstår)

For meg vil det aldri bli riktig at hvem som helst kan kjøpe et produkt og kopiere det ned til minste detalj. Jeg kan ikke forstå at noen synes dette er en etisk måte å drive handel på og jeg kan ikke forstå at ikke disse forhandlerne gremmes. Det måtte da være så mye mer spennende å øse av det fantastiske draktmaterialet som finnes og heller skape noe eget? Dette forstår jeg ikke. Og selvsagt forstår jeg at slike argumentasjon ikke omfattes av paragrafer.

Jeg skjønner heller ikke at noen med lett hjerte og skarp hjerne putter alle bunadene i en bås og synes at alt skal behandles ( les forhandles)  likt. Selvsagt skjønner jeg at lover og regler og paragrafer gjelder her også, men jeg synes likevel det er et skille mellom
A folkedraktene som er basert på hva folk faktisk gikk kledd i og
B som er mer å regne som designobjekter ( dog uten innhentet og tinglyst copyright-avtale)
For meg vil det alltid være forskjell på
 Hardangerbunaden ( A) som har blitt brukt av generasjon etter generasjon, i ulike livstoff, med bringekluter med perle- og korsstingsbroderi, stakk som er foldet, rynket eller plissert, med tre eller to eller ingen fløyelsbånd på stakken og et utall liv man kan ta mønster av
og
En Nordlandsbunad ( B) utarbeidet av en bunadnemnd som har komponert en drakt basert på innsamlede klesplagg fra et større område og datidens oppfatning av hvordan en brodert bunad skal se ut ( samme farge og stoffkvalitet i stakk og liv). Her finnes det ingen grunnmønster som har sirkulert, ingen gamle tradisjoner holdt i hevd av generasjon etter generasjon.

 Noen av dere følger meg også på facebook, der har innlegget Spørsmål til en jusprofessor fått et fantastisk kommentarfelt. Mange godord, men heldigvis også kritikk og motspørsmål. Det er jeg svært glad for. For meg er dette en stor, spennende og viktig diskusjon som tvinger meg til å tenke nytt og endre argumentasjonen for å forsvare hvorfor det ikke åpnes for fritt salg av snittmønster til alt, hvorfor noen stoff selges på rull i butikk mens andre er bestillingsvare og øremerket et liv eller en trøye. Det synes jeg er fint. Hvis vi skal ha en levende bunadtradisjon i Norge må vi også ta disse diskusjonene. Jeg heier på kurs, opplæring, syglede og deling. Men jeg heier også på å bevare tradisjoner og ta vare på kulturarven. Jeg ser at dette skillet kan være vanskelig å forstå for mange, men jeg gjør som best jeg kan.

Bildet er forresten fjorårets høydepunkt på instagram, Det er liten tvil om at bildene jeg får best respons på er av bunadbroderiene jeg legger ut underveis og når de er ferdige.