Leseutfordring 2017 - oppdatering

Jeg har jo helt glemt å fortelle hvordan det går med leseutfordringen min...

1. En bestselger fra 2016 - Og hver morgen våkner jeg av Marita Hansen 
2. En bok med et navn som tittel - An-Magritt av Johan Falkberget
3. En bok med rødt omslag - Desiree av Annemarie Selinko
4. En bok skrevet før 1900 - Forraadt av Amalie Skram
5. En bok skrevet før 2000. Her har jeg tatt meg til rette. Jeg har byttet kategori og opprettet Biografi og valgt Dynastiet Romanov av Simon Sebag Montefiori
6. En bok med handling fra et sted du ønsker å besøke - De fortapte spillemenn av Vilhelm Heinesen
7. En bok med tall i tittelen - DE tre musketerer av Alexandre Dumas
8. En bok på mer enn 600 sider - The winds of winter av George R.R. Martin
9. En bok som er skrevet av en Nobelprisvinner  - Markens Grøde av Knut Hamsun
10. En bok som er oversatt fra et språk du ikke kan- Mi briljante venninne av Elena Ferrante
11. En bok som kun har ett ord i tittelen - Dadland av Keggie Carew
12. En bok som ble publisert den året du ble født - Gjøkeredet av Dale Wasserman

Jeg har ikke begynt øverst på lista og lest meg nedover, her går det mer etter innfallsmetoden. 

Kategori 5 holder jeg fremdeles på med, men nå er vi i 1916 og tragedien nærmer seg. Eller, den siste tragedien får jeg vel si for her er det mye elendighet.

Men jeg er ferdig med to kategorier, 4 og 11.

La oss begynne med kategori 4 - Forraadt av Amalie Skram.

Denne leste jeg med den kjekke appen Ebokbib som er veldig hendig. Jeg mener - mobilen har vi jo alltid med oss og da slipper du å ha en tung bok i veska. 

Boka ble lest på toget til og fra jobb i Tigerstaden og med et åpent sinn har jeg prøvd å like Aurora, Eller Ory som hun kalles. Boken er fra en tid hvor ungjenter ikke visste noe om sex, og vår hovedperson er bare  17 år gammel når hun blir giftet bort til den eldre og atskillig mer erfarne kaptein Rieber. Det er for å si det mildt ingen match made in heaven. 

Det interessante her er jo at hun får ham til å fortelle absolutt alt han har bedrevet før han ble gift, og at han tror dette vil gjøre dem likestilt og at de dermed kan starte på nytt, sammen. 

Vel det går jo ikke akkurat sånn og det hele ender trist og tragisk. 

Jeg har lest den før, da jeg var ung ( huff, den setningen gjør seg utrolig dårlig på papiret) og jeg likte ikke Ory noe særlig. Jeg syntes hun var masete og barnslig. Nå ser jeg lettere hvor usigelig ung hun er, og synes synd på henne. Ærlig talt, alle innbiller henne at hun skal få det livet, reise rundt og se verden og så ender hun i en trang kahytt med en happy horny guy dobbelt så gammel som henne med alkoholånde. Jeg skjønner jo at hun ikke synes det er så all verdens stas. 

Så, kategori 11 - Dadland av Keggie Carew. Igjen slår det meg hvor mange gode bøker som baseres på det vi ikke snakker. Boka handler om far og datter. Far er tidligere elitesoldat, en gald fyr som ble skilt fra Keggies mor da hun og de to søsknene var barn. Nå er stemor  borte, far begynner å bli senil og Keggie skjønner at alle spørsmålene de har om fars yrkesliv og ikke minst - privatliv må besvares.

Det blir en kamp. Ikke bare mot klokka men også mot alt det usagte, all sårhet som finnes i en splittet familie, en far som har vært vant til å holde yrkeslivet hemmelig og en mor som sliter med ettervirkninger av en vond skilsmisse og lange perioder med uforutsigbart familieliv.

Jeg falt litt ut under kapitlene om krigsoperasjoner i fjerne land, og merker at jeg ikke er veldig oppdatert på det britiske samveldet, kolonier og kriger. Samtidig er det spennende, det er nær historie og lærerikt. Det jeg likte er samspillet mellom Keggie og faren, hvordan de nærmer seg hverandre og hvordan hun gradvis forstår mer av hans bakgrunn.

Anbefales? ja, jo.Ikke så mye for krigskapitlene eller for de tidvis lhysteriske fortellingene om en glemsom far men fordi det er en viktig påminnelse om at ingenting varer evig og at alle bærer på en historie.

Og snart er jeg ferdig med Mi briljante venninne.