Aldri snu seg bort

Det er litt vanskelig å finne ord i dag. Jeg hadde virkelig håpet det skulle gå veien og at vi i dag kunne jublet litt for kvinnelig president i USA og verdien i å jobbe mot et langsiktig mål.
I stedet sitter vi her og kan se fremover mot fire år med en president som har vært vurdert som helt usannsynlig.
Vi har ledd, grøsset og vært enige om at det kan jo ikke skje. Det er ikke mulig, de må jo ta til vettet der borte. Men selv om vi aller mest har lyst til å skru tiden tilbake, eller fremover, eller bare krype under dyna og bli der, så kan vi ikke det. Dette er verden i dag og altfor mange har sovet altfor lenge. Nå ser vi at vi må være våkne, vi kan ikke sove.

I dag har vi lært at vi aldri skal undervurdere en motstander, aldri le overbærende og la oss underholde av det vi ser på som friske innslag i en alvorlig debatt. Vi må ta horrible utsagn om kvinner, utviklingshemmede, innvandrere eller andre som ikke er akkurat som oss på alvor. Vi må tørre å stå opp og si fra når noen lufter holdninger som kolliderer med vanlig folkeskikk og grunnleggende verdier.

Og vi må huske å alltid, alltid oppmuntre de som vokser opp til å bruke stemmeretten sin, aldri snu seg bort og aldri, aldri stemme på noen bare fordi de har de enkleste løsningene.


Og nå skal jeg sette meg, mutters alene, og demontere en bunad. Det er helt passe aktivitet i dag.