Brrr. Det er grått, det er vått og livet er rett og slett trått.
En ting er at jeg alltid går på en liten smell når skoleåret starter og huset tømmes for armkroker og fang. Alene trasker jeg rundt i jakten på kos, og venter på at flokken skal komme hjem etter jobb og skole. Dette kan jeg leve med, det er tross alt helg ganske ofte.
Men dette høstmørket dere, det synes jeg er grusomt. Og nå skal jeg fortelle dere en hemmelighet;
jeg er jo en riktig tøff dame, jeg vokter hus og hjem og står på for flokken. Men høstmørket synes jeg rett og slett er skummelt. Det rasler og tasler i løv, bak hushjørner og under biler. Jeg liker det virkelig ikke. Derfor blåser jeg meg opp og lager fryktelig mye lyd når vi skal ut, for å fortelle alt som truer der ute at her kommer den skumleste dama i gata.
Også inne da...litt kaldt, men ikke kaldt nok til å fyre i ovnen.
Nei. Høsten er definitivt ikke min favoritt blant årstidene. Tror jeg bare holder meg her jeg inntil videre, under dyna. Må bare huske å krype ut av dynetrekket før matmor skal skifte sengetøy. Tro meg, den feilen begår man bare en gang. Veldig glad hun reagerte på uvant tyngde i dyna før hun ristet den fra verandaen...
PS. Jeg har alltid synes det er litt flaut å være mørkredd. Store kule hunder er ikke mørkredde.Men i sommer hørte jeg en av matmors tanter fortelle at da de var små måtte de alltid passe på å hente geitene hjem fra beite før det ble mørkt, for geiter er mørkredde.Hvis det ble mørkt ville ikke geitene gjennom skogen. Skjønner dem godt jeg.
XOXO Laika
:-) smelt.
SvarSlett