I slutten av august ble de årlige Fagdagene for bunad og folkedrakt arrangert på Fagernes. Dette er et viktig møtested for mennesker som jobber med eller er genuint interessert i bunad, og det er alltid mange hyggelige gjensyn og nye bekjentskap.
I år stod bunadbroderi i fokus, og det var derfor en del småkurs hvor deltagerne fikk prøve seg på diverse broderiteknikker. Her var det nordmørssøm, perlearbeid, løyesøm fra Setesdal og mye annet jeg gjerne skulle satt nålene i. Men siden jeg holdt kurs ble det med å beundre andres prøvelapper og glede meg over mangfoldet vi har i Norge.
Jeg holdt to kurs i plattsøm, ull på ull og silke på silke, og for å gjøre det enkelt ( for meg selv) brukte jeg samme motiv. For å få det helt likt burde jeg brukt samme farge på stoffet også, men det får jeg eventuelt gjøre en annen gang. Jeg bør vel innrømme at dette med å gjøre det enklest mulig ikke var hele motivasjonen. Tanken var å vise hvor ulikt uttrykk man får ved bruk av ulike tekstiler. Og ja, vi vet det, men det er likevel fint å se det med egne øyne.
Jeg føler meg alltid så fjong når jeg setter i sving med et silkebroderi, ihvertfall helt til tråden setter seg fast i fingertuppene, fliser og floker seg og minner meg på at jeg må begynne å bruke håndkrem med jevne mellomrom og ikke bare ved knitrende behov. Det er noe så herlig lettsindig og ubekymret over silken, den forteller om gode dager uten hardt arbeid som setter spor i arbeidshender.
For meg ligger spennet mellom ull og silke i dette. Ikke bare i det bekymringsløse, men i det å faktisk ha hender som kan håndtere silke. Hender som ikke melker, kjerner, spinner eller legger i ovnen men myke, hvite stashender. Hender som lar andre gjøre grovarbeidet. Og så har vi hendene som egner seg best til ull, hender som jobber, med vannblemmer, træler og flisete neglebånd. Disse hendene har laget noe av det vakreste jeg vet - norske ullbroderier inspirert av det kvinner så i husene hos embetsstanden, på kirkebakken og som arvegods fra husfruer og andre veldedige sjeler.
Jaja, der havnet jeg litt utpå viddene, igjen...Jeg er trøtt...I natt hadde jeg og sønnen vekkerklokkene på ti på tre for å se debatten mellom Clinton og Trump og selv om jeg la meg etterpå tok det lang tid før jeg fikk sove. Det var mye å tenke på etter å ha opplevd han med håret i relativ fri dressur i halvannen time. Huff , sier jeg, hva skjer med en verden hvor slike kandidater får et seriøst spillerom?
PS.
I et tappert forsøk på å ro meg i land igjen:
Hvis du vil vite mer om fagdagene, som arrangeres hver høst, kan du lese på hjemmesidene til Norges Husflidslag og Norsk Institutt for bunad og folkedrakt. Fint og viktig arrangement.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar