Jeg har ønsket meg en slik krakk ganske lenge, men uten ¨ha noen bevisst tanke på hvor den skulle stå eller hvordan jeg skulle utnytte krakkens potensiale maksimalt. Det opplagte ville vært å ha den på kjøkkenet, jeg begynner tross alt å bli litt lei av å klatre opp på kjøkkenbenken hver gang jeg skal ha noe på øverste hylle i skapet. Og nei, det er ikke jeg som står på håndtakene til skuffene...Jeg har mine ubekreftede mistanker om hvem det er.
Men da jeg plutselig fant og kjøpte en slik krakk, viste det seg at den overhodet ikke passer på kjøkkenet. Derimot er den aldeles rørende perfekt på systua. I går satt jeg foran strykebrettet og satte en zillion knappenåler i en stakk som skulle foldelegges, I dag har jeg sittet, stram som en linjal, og sydd fast veskelåser. I morgen skal jeg sy knapphull mens jeg nyter gleden i å ha beina høyt.
For meg er det en fordel å ikke ha ryggstøtte, da strammer jeg meg opp selv istedenfor å synke sammen som en halvfull potetsekk.
Etter 17.mai skal jeg bære krakken min ned på kjøkkenet og sitte der og steke pannekaker, Men da må jeg ha et nytt forkle, et med rynkekapper, og hjertelommer.
PS.
jeg har ikke jobbet hele helgen altså. Men det er fristende å legge inn noen ekstra timer dann og vann.
Nesten slik som bestemor hadde i Presthaugen! Praktisk!
SvarSlettJeg tipper det meste på det kjøkkenet var praktisk - hun var et arbeidsjern av de sjeldne!
SlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettJeg har en slik stol, med ryggstø. Bruker den til alt mulig, slik som min mor gjorde før meg. Og den er helt tipp topp for pannekakesteking. Jeg henger posen med strikking over ryggstøet og setter radioen på så høyt at den overdøver avtrekksvifta, og så strikker jeg sokker mens haugen av pannekaker, vafler, krumkaker eller jønnbrød vokser. Anita T
SvarSlettStilig!
Slett