Respekter snille piker

Til dere som har lest innlegget om tiden det tar og hva som kan skjule seg i det som fortoner seg som en liten jobb, vil jeg si følgende: Unnskyld, jeg er ikke gretten og ja, jeg vet jeg lever av  å sy for kunder.
Så hvorfor denne irritasjonen?
Jo,det skal jeg fortelle dere ( og til dere som ikke har lest forrige innlegg; lest det først)

1. Snill-pike-syndromet
Jeg vil jo helst være gruelig godt likt, og for å oppnå det bør jeg ideelt sett være blid og fornøyd og si ja til alle som spør. Det går jo ikke...Jeg kan sikkert jobbe på meg både brukket rygg, brokk og senebetennelser opp og i mente uten at det gir noen voldsomme utslag på popularitet. Samtidig vet jeg at jeg kunne strukturert meg litt bedre i januar ( og begynnelsen av februar) og hatt kapasitet til å ta inn enda mer jobb nå.
Altså, irritert på meg selv fordi jeg ikke er hverken snill eller flink pike. Alternativt irritert på meg selv fordi jeg ikke evner å sette grenser for meg selv...

2. Respekt for andres tid
Jeg er bunadtilvirker, jobben min er primært å sy bunader ( og å lære andre å sy bunader ). I likhet med veldig mange andre jobber jeg på dagtid, og vil gjerne ha litt fri på kveldene. Dette innebærer at jeg helst vil ha jobbrelaterte telefoner på dagtid, og så kan jeg selv velge om jeg vil ha kundebesøk på kveldstid. Det er den ene delen av dette punktet. Den andre delen er at jeg selv vil bestemme hva som er nok jobb, og når jeg ikke har kapasitet til mer. Som selvstendig næringsdrivende har jeg ingen vikar ved sykdom eller skade, hvis ikke jeg kan jobbe blir det ikke jobbet. Derfor har jeg også sluttet å sprenge tidsskjemaet, jeg må ha tid til en sykedag. Hvis jeg hadde hatt en sjef ville hun eller han passet på dette for meg, nå må jeg passe på meg selv. Det går stort sett ganske fint
Altså, irritert på kunder som viser manglende respekt for min arbeids- og fritid.

3. Respekt for håndverket
Dette tipper jeg mange håndverkere kjenner seg igjen i; resultatet av en stadig minkende kunnskap om og forståelse for håndverk.
Det hjelper ikke at du har vage minner om en bestemor som lynkjapt lappet bukseknær, skiftet glidelåser og strikket OL-gensere til hele familien. Dette var nemlig ikke noe hun satte seg rett ned og gjorde, dette var resultatet av et langt liv hvor håndarbeid hadde vært en del av hverdagen. Slik er det med mange håndverk, de som behersker faget får det ofte til å fremstå som lett og uanstrengt. Men det skyldes heller øvelse enn at det er så superenkelt i seg selv. Tenk på når Therese Johaug skøyter avsted...det ser ut som en lek men det handler om teknikk, teknikk og teknikk (og sikkert rå styrke).
Det hjelper heller ikke at du har vokst opp med gode håndverkere og snille gammeltanter som hjelper til i tide og utide. For det første fordi handlingsbåren kunnskap må læres. For det andre fordi gammeltanter er uhyggelig dårlige til å at seg betalt og derfor automatisk vil si at "den jobben der, nei den tok sånn cirka tre minutter mens potetene kokte eller mens jeg så Dagsrevyen". Sannhetsgehalten i dette er ikke pålitelig, men er vel omtrent like lav som lønna.
Altså, irritert på kunder med manglende forståelse for at håndverk tar tid.

Og husk på dette: Dere kommer overhodet ingen vei hvis dere ikke spør. Men spør med måte, ha respekt for håndverk og håndverkere og ikke tilby oss vin, snømåking eller pianotimer som lønn. Tenk på hva du betaler med i matbutikken, hos advokaten eller på kaffebar og tenk at dette er tjenester vi håndverkere også benytter oss av og som vi betaler for meg penger.

Og ære være alle dere som fremdeles tør å spørre! Dere gir meg smør på brødet, arbeid nok til å fylle dagene og fine diskusjoner. Jeg vet at mange av jobbene dere ringer om faktisk ikke tar så lang tid, men det handler også om å ha de to-tre-fire timene til overs uten at det går utover de som bestilte tid i fjor høst.

 

øverst, broderi Ørskogbunad,

under til venstre sjal til Nordlandsbunad,  til høyre belte og stakk fra Øst-Telemark