Godt nytt år

Godt nytt år og takk for det gamle

Takk for kommentarer, delinger, eposter og bekjentskap

Takk for inspirasjon, ettertanke og motivasjon

Kort sagt - takk!

For noen år siden hadde jeg en russisk kollega. Av henne lærte jeg skikken med at man går ut av et år  slik man vil det nye året skal bli; med mat i magen, penger i lommene og omgitt av mennesker man er glad i.

  For egen del har jeg lagt til ryddig hus og noenlunde tom skittentøykurv

Lær noe nytt

Det er romjul. Noen jobber, andre sover litt lenger enn vanlig. I morgen er det nyttårsaften og dermed er det tid for nyttårsforsetter.
Jeg har ingen voldsomme forsetter i år. Jeg har et par planer, men siden jeg er lettere overtroisk er jeg helt sikker på at de faller i fisk hvis jeg deler de med noen.
Oppfordringen til dere er imidlertid klar; lær dere noe nytt i løpet av våren!
Er det noe du virkelig har lyst til å lære?   Fransk, russisk, latin ( hvis dere vet om noen latinkurs så varsle meg forresten). Matlaging? Hundedressur? OK, hittil har vi holdt oss til områder jeg ikke skal si så mye mer om...
Men om du har lyst til å lære å sy enkle plagg, montere eller brodere bunad så kan du jo kikke innom her og kikke litt. Eller her, hvis du har lyst til å prøve deg på teknikker for bunadbroderi uten å begi deg ut på en komplett bunad. Noe av dette er kurs som gjentas hvert halvår, mens andr ekurs settes opp med mer ujevne mellomrom. Det er derfor ingen grunn til bekymring om du allerede har en fullskrevet kalender; det blir kurs til høsten også. da kan dere forresten også møte meg på Raulandsakademiet, hvor jeg gjentar kurset jeg hadde i høst men med noe bedre påtegning.

Og om du leser og leser men likevel ikke finner noe som passer aldeles perfekt så ta en titt på kursene rundt. Norge har en enorm mengde flinke kurslærere som hvert år holder gode og inspirerende kurs i lokale husflidslag. Og du, om du behersker en teknikk som du synes flere burde få kjennskap til- hvorfor ikke ta kontakt med lokallaget ditt og tilby deg å holde kurs?


Kanskje vi sees i 2016?

 detalj av forkle til Ørskogbunad fra Sunnmøre

Fru Storliens adventskalender; god jul!

Vi ønsker dere en riktig god julehelg og en avslappende romjul

Hilsen

Frua og bikkja

( og resten av gjengen som sveiper innom med variable mellomrom )

Fru Storliens adventskalender; tradisjoner

 

Jeg har virkelig prøvd., men jeg klarer ikke. Det heter ekeblader.

Alt annet som kan relateres til eik heter eik, men ikke disse. 

Småkakene vi alltid hadde i Barndommens dal, bakt med forma laget av oldefar som var blikkenslager.Nå er Queenie fjerde generasjon som bruker samme form.

 ( Og Woody selvsagt, men det er ikke alltid like lett å få ham inn på kjøkkenet. )

De smaker mel og vanilje, og er gode fordi de hører med. 

PS.

Hodet henger ikke alltid med...

De søte små er ikke fjerde generasjon med denne kakeforma, de er femte.

Fru Storliens adventskalender; til mor

Det er , for å si det mildt, noen år siden eget juleantrekk ble viet mange timers vurdering...Atskillig viktigere er det å se til at den oppvoksende slekt har klær, sko, hårvoks og deodorant. I tillegg skal man huske å stryke duker, servietter, håndklær og skjorter. Gaver skal kjøpes inn, pakkes inn og leveres ut igjen. Det skal skaffes mat, pynt og et ekstra lager med lys ( ihvertfall hvis det er tomt for de røde lysene jeg kjøpte på salg i januar i fjor). Kort sagt, det hender jeg om kvelden lille julaften ikke har noen spesielt god plan for årets juleantrekk.
Ikke i år. I går tok jeg meg fri fra alle andre ting jeg synes jeg skulle gjort og reiste til nærmeste kjøpesenter for å kle meg opp. Faktisk riktig så hyggelig; nå har jeg to nye antrekk til jul ( og  strømpebukse, hårvoks og deodorant til den oppvoksende slekt )
Tiden for paljetter og full sminke er over for lengst, men hverken jeg eller de andre i huset er tjent med at mor har nuppete genser og matt blikk på den store kvelden.

Hva med deg - tenker du mye på eget juleantrekk, eller er det et stykke ned på din huskeliste også?

PS.
Høvdingen er fullt i stand til å stryke skjortene sine selv og gjør det med jevne mellomrom. Men jeg liker å stryke, så jeg gjør det gjerne.

Fru Storliens adventskalender; dagen før dagen før dagen før dagen

  

Noen dager lever sitt eget liv.

 Det har ikke så mye å si at du står opp med en detaljert og gjennomførbar plan når absolutt ingen ting går etter nevnte plan. Dette har vært en slik dag. Ingen store kriser, ingen lykkestunder av episke dimensjoner, det har bare vært en sånn dag hvor du egentlig bare kan bli med.

Og nå...kort oppsummert:

De siste gavene er i hus, blomster er levert og mottatt, pepperkakene ligger nypyntet på kjøkkenbordet. Bikkja ligger under kjøkkenbordet og venter antagelig på at jeg skal skygge banen...

Og i  morgen er det atter en dag.

Fru Storliens adventskalender, tips til bunadbrukere

Noen bruker bunad på julaften, andre ikke. Dette innlegget er til førstnevnte gruppe.

sjekkliste bunad

 

  


1. Bunaden
Hvis den overhodet ikke passer så er det nok litt for sent å gjøre noe med det nå. Men se over hekter og hemper, hvis noe er løst kan du kanskje feste det selv? Det samme gjelder falden. Og apropos fald - vær så snill og ikke fest den med lynlim eller dobbeltsidig tape. Prøv noen små sting i samme farge som stakken og husk at det er bedre med tre små sting som såvidt synes enn et rødt stoffstykke som sleper i bakken.
Gå gjerne over bunaden med klesbørste eller rulle, slik at den er fri for hår og støv. Og om du finner noen flekker, se om denne lista kan hjelpe deg.

2. Skjorta
Linskjorte? Stryk den nå, og la den henge luftig. Lin holder veldig godt på fuktighet og skjorta klapper sammen som en våt klut ( bokstavelig talt) hvis du stryker den kvelden før den skal brukes.
Du kan selvsagt også stryke bomullskjorta nå, alt som er gjort før 16.mai er en bonus.
Se over kanter, har nupereller, musetagger eller trådhemper løsnet og kan du isåfall klare å tråkle den sammen igjen?

3. Bunadsølv
Skulle sølvet vært pusset? Det kan du gjøre selv, sjekk gjerne her for tips om det. Gå over søljer og se om alt av hengeløv og annen stas er intakt. Hvis du har barn som skal løpe lykkelig rundt i bunad kan du vurdere å droppe mansjettknapper,sy igjen det ene knapphullet, sy i en fin tinnknapp og puste lettet ut.
Hvis du har justert livvidde på bunaden bør du sjekke beltet som ikke utvider seg automatisk.
Bunadlomma ( også kjent som veska) bør du også se over, og se særlig på låsfestet. Et par sting kan være en god investering hvis den begynner å se litt sliten ut. Og husk å forsterke festet med en solid sikkerhetsnål som du fester løslomma i stakken med.

4. Forklær og sjal
Se over for flekker, sjekk fald, hemper og hekter. Hvis noe skal knyttes i sløyfe stryker du knyttebåndene.

5. Sko
Hvis du skal kjøpe bunadsko denne helgen vil jeg gjerne minne deg på følgende:
Så sant du ikke er ivrig folkedanser eller veldig ihuga bunadbruker  vil du mest sannsynlig ikke bruke bunaden mer enn max tre-fire ganger i året. Derfor rekker du ikke å gå ut bunadskoene slik vi går ut andre sko, og bunadsko bør derfor sitte helt perfekt med en gang. Det er lurt å gå de ut hjemme, og om du for eksempel sitter i kirken og kjenner at de nye skoene klemmer både på hæl og tå bør du ikke ta de av. Å få gnidd seg inn i litt trange sko mens du er iført omfangsrik bunad kan være utfordrende.
Da ungene var små fant jeg bunadsko på loppemarked. Pensko til barn i vekst brukes ikke så ofte at de blir skeive og slitte, og da kan de helt fint brukes av flere enn en person.

6. Strømper

Det er vel flere som har halset rundt på et kjøpesenter dagen før dagen for å finne strømpebukser til seg selv og de håpefulle. Og dessverre er det slik at hvite strømpebukser til jenter kan være vanskelige å få tak i tyve minutter på stengetid dagen før dagen. Derfor - gå over dette nå og kjøp det dere mangler.

7. Ytterplagg
Børste, se over fald, sjekke hemper og hekter og eventuelle spenner hvis du har cape eller trøye som hører til bunaden. Hvis du ikke har et tilhørende ytterplagg bør du gå gjennom klesskapet og finne ut hva som er det beste alternativet.

8. Hodeplagg
Skaut kan stives, strykes og foldes. Luer kan børstes, sløyfebånd strykes og hårbånd kan man øve seg på å plassere korrekt på hodet.


Og når dette er gjort kan du lene deg tilbake, puste lettet ut og glede deg til neste høytidsdag i bunad!

Og jada, innlegget har blitt postet tidligere og er tradisjonelt en slager i lyse maikvelder. Men av søkestatistikk ser jeg at temaet engasjerer i desember også. 

Fru Storliens adventskalender, førjulsglede

Som de fleste nok er fullstendig klar over, er det ikke så mange dagene igjen til julaften. Mange har nok fylt denne helgen til randen med innkjøp av julegaver, matlaging, besøk og annet som bare må gjøres før det kan bli jul.
Men du, ta deg fem minutter.

Pust dypt og ta deg litt fri. Du trenger ikke tilbringe hele dagen på spa eller foran fjernsynet, men ta deg tid til en ekstra kaffekopp og bla gjennom avisa en gang til, kommenter på en blogg, send en sms til en du ikke har tekstet på en stund. Ta en teit selfie med nissebriller og  godmorgenkåpe. Ta deg tid til å kjenne at du gleder deg til jul. Smak på juleteen eller de brente mandlene,  se over bokhylla og finn en bok du skal lese i romjula. Kjenn litt på gleden og hvor godt vi har det.

Noe av det jeg forbinder med barndommens førjulstid er den frydefulle ventingen, det å telle ned, kanskje snike en småkake eller en kule marsipan, lete etter julegavene og være spent. Nå, som jeg er en voksen dame og har overlatt gavejakt til neste generasjon, har jeg ikke den samme forventningsfulle nedtellingen og jeg kan ikke huske når jeg sist hoppetrippet rundt i huset... men det er lenge siden, og det er sikkert også ungene glade for! 

Men om jeg ikke har den samme altoppslukende gleden tar jeg meg noen ganger tid til å hente frem forventningen til noe fint.

Noen ganger,  når det er kaldt og klart og snøen knitrer under skosålene,  kan jeg puste dypt inn, hoppe litt opp og ned og bare glede meg. 

Og det synes jeg dere også skal gjøre i dag, Gled dere. Det trenger ikke være til jul, det er ikke jeg som skal bestemme hva dere skal finne glede i. Men bruk litt tid på å finne noe fryktelig fint og når dere har funnet dette fine - tenk på det. Lukk øynene og fornem lukt og smak. Kanskje kjenner du stoffligheten i hendene? Er det ikke fint?



Men om du, som vi, er omgitt av blåis ville jeg tatt det litt rolig med den der hoppinga altså.

Fru Storliens adventskalender, nissestreker

Skal dere ha julenisse i huset på julaften? Da kan det være lurt å se over nissekostymet og eventuelt skaffe det som mangler. Her snakker jeg av egen erfaring ettersom det er langt mellom nissemaskene i salg om kvelden lille julaften...Bli også enige om hvem som skal gå, hvor vedkommende skal gå og hvilke gaver nissen skal ha med.

Den tid vi hadde nisse på besøk kom han med gavene fra de som bor lengst borte. Det er hakket mer troverdig når nissen kommer med gaver fra noen som ikke befinner seg i rommet. Eller troverdig og troverdig...Jeg husker ikke hvor tidlig de søte små begynte å betvile julenissens eksistens, men som den ene sa - jeg tror ikke vi skal snakke om dette før jul. Og det er jeg helt enig i. Enkelte temaer kan det være lurt å la ligge like før jul.

Der vi bodde før gikk fedrene julenisse på rundgang. Det fungerte aldeles glimrende. Den ene ble avslørt på smilet, en på klokka og en på hudtone. Akkurat slik det skal være. Et år var det imidlertid ikke Høvdingen som stilte i nissekostyme og nabobarna ble grundig lurt av en aldeles ukjent og litt lavere nisse som var helt umulig å plassere. Det tok mange år før jenta i huset plutselig en dag spurte om det var faren min som hadde vært nisse den jula de aldri skjønte hvem nissen var.
For sytten år siden var Høvdingen nabonisse.  Mens han leverte ut gaver med lynets hastighet og ganske knapt takket nei til konjakken vasket jeg opp og ventet på at han kom tilbake. Vi skulle en liten tur avsted den kvelden for å få vår største julegave - Woody. Hvorfor jeg vasket opp? Det har jeg ofte lurt på, men jeg tenkte vel det var hyggeligere for han som skulle hjem igjen om noen timer å komme til ryddig kjøkkenbenk...Det var forøvrig aldri i min plan å havne på fødestua julaften. Jeg hadde termin 13.desember og trodde helt seriøst at det var siste sannsynlige ankomstdato for den ønskede...

PS.
Sønnen i huset gikk nisse i et av nabohusene for noen år siden, noe som fungerte aldeles utmerket. Så om dere er litt opprådd for nisse, og alle voksne i nabolaget er opptatt, tenk over om det finnes en ungdom som kan stille opp. De pleier å ha relativt god tid på denne dagen.

Fru Storliens adventskalender; julepynt

Når noen blogger tastaturet varmt om hvor fantastisk det var å komme inn i stua om morgenen julaften eller å pynte treet lille julaften, så undres jeg hvorfor i alle dager de tar fra barna denne forventningen og setter inn et ferdigpyntet tre i begynnelsen av desember? Hva skjedde med å glede seg, være spent og telle ned? 

Og når jeg ser bilder av perfekt pyntede stuer med lekkert innpakkede gaver under treet undres jeg om mor ( eller selvsagt, det kan like gjerne være far) pakker om gavene slik at alt får den rette looken? Eller sendes det ut et diskret hint, vi mottar gjerne presanger i følgende innpakning?

Og hva gjør man om noen av de inviterte medbringer gaver med høy harrytass-faktor? Blir de ikke-matchende gavene gjemt og glemt i boden, eller pakkes de opp med et ironisk glimt i øyet? 

Det er mange hensyn å ta; skal man være trendnisse, vattnisse eller fjøsnisse? Skal jula i år være  minimalistisk eller tradisjonell? Er det hvit jul, rød jul eller multifarget jul? Og hvordan får man gavene under treet til å matche? 

Hvordan kan man definere jula som et mote-fenomen, en trend? Kan ikke jula bare være jul?

For meg er jula en overdådig høytid. 

Hvis vi skulle sammenligne jula med en by ville jeg sagt at den er Las Vegas. Jula er en skinnende stjerne, en by som plutselig dukker opp av intet, fylt av lys, gull, glitter og noen ørsmå, men veldig hyggelige, innslag av dårlig smak. Som Las Vegas overvelder den oss med sin fargesprakende livsglede. Den er noe vi har drømt om, speidet etter, snakket om og telt ned til.

I disse korte ukene i året kan vi lesse på med gull og glitter, røkelse og levende lys. Det er alltid plass til en engel her , en nisse der og de kulene vi ikke har på treet kan ligge i et fint fat. Midt i mørket og kulden kan vi omgi oss av lys og tenke tilbake på tidligere generasjoner som hadde jula som et kjærkomment avbrekk i en lang vinter. For det er viktig å huske på dette - desember er ikke bare jul.
Desember er også advent, travle dager som fylles med alt som skal ordnes til jul.
Det skal vaskes og ryddes, bakes og kokkes før det kan pyntes.
Og selv om vi gleder oss til jul så er det fremdeles dager igjen til selve høytiden som skinner som en stjerne litt lenger fremme.

 

 Jula er ikke bare lys og glede, jula er også en høytid fylt av tradisjoner og minner. 

For meg blir dette ekstra synlig når vi pynter til jul, vi bruker tid på å pakke ut julepynten. Vi minnes tilbake,  husker hvem som gav oss noen av gjenstandene og hvor andre ble innkjøpt. Vi flytter litt om på nytt og gammelt. Noe lar vi ligge, noe trenger en kjærlig omgang med lim, nål og tråd og noe er hinsides reparasjon men får ligge i eska et år til. Lenker og kurver  som barna har laget bærer preg av stadig bedre finmotorikk og kan risikere å bli sensurert bort noen år før de blir tatt inn i varmen igjen. Men jula skal jo være  sånn, litt hjemmelaget, fylt av husker-du, smaker og lukter, minner og vaner.

Har du lyst på et Eiffeltårn? Eller hva med Venezia, med evig solnedgang? 

I Las Vegas er alt mulig. 

Og om du har lyst på en maksimalt overdådig jul, så kjør på. Jula varer i to av årets femtito uker, vi har plass til litt ekstra lys og glitter. Stilrent og lyst og interiørtrendy korrekt kan det være de resterende femti ukene.
Hvis du vil ha glitter, paljetter, blinkende lys og full pakke - kjør på
Fyll huset med farger og glede
God jul!

Dagens tips fra systua; sømmonn og tråkling

Behovet for,  og ønsket om, tråkling er variabelt.  Noen tråkler konsekvent, mens andre prøver å unngå denne delen av arbeidet etter beste evne. Jeg tråkler mer nå enn før - jevne sting er stødigere å jobbe med enn knappenåler for hver tiende centimeter ( eller femte, eller tyvende ).

Men jeg er likevel nokså bevisst på hva jeg bruker tid på; ved korte sømmer på stødige stoff uten særlig elastikk holder det med knappenåler . På et veldig elastisk stoff eller stoff hvor du skal være pinlig nøyaktig i forhold til mønster kan det være lurt å sy to tråkletråder og sy midt i mellom. Da er du garantert pen og jevn søm.

Men, la oss si at du skal tråkle en gang og sy med maskin etterpå:

 Husk da å ikke tråkle med samme sømmonn som den ferdige sømmen skal ha. Hvorfor? 

Jo,  hvis du tråkler på en cm og skal sy maskinsømmen med en cm sømmonn ender du opp med å sy tråkletråden godt og grundig fast i sømmen og det er omtrent umulig og veldig demotiverende å plukke opp igjen. Tråkle 0,8 eller 1,2 cm fra kanten og spar deg selv en masse jobb.

Og forresten, de stripene i plata på maskina, der som stoffet ligger...der det står 10, 15, 20...det er millimeter fra nåla og brukes som mål for perfekt sømmonn.

PS.

Når jeg syr bunad, og det står tråkle sammen trøya før prøving så gjør jeg det med lengste stinglengde på symaskina. Samme med buksa. Her sparer vi tid.

Fru Storliens adventskalender, brente mandler

På søndag laget jeg brente mandler. Rettelse, jeg brente mandler. Selvsagt er det ikke min feil... jeg brukte en oppskrift i en kokebok og innerst inne vet jeg at denne ikke stemmer.Jeg har brukt den før og det er for mye av det ene og for lite av det andre, eller omvendt. Så nå har jeg satt et stort kryss over denne oppskriften og baseres meg heller på oppskrift fra en blogg med kommentarfelt.
Jeg må bare få fatt i flere mandler ettersom det sist jeg var i butikken(e) var kjemisk fritt for mandler.

Bilde fra fjorårets produksjon. Årets mandler er mindre dekorative

Hva jeg gjør med de brente mandlene? De har jeg tenkt å hakke opp. En del skal brukes i hjemmelaget krokanis, resten kan brukes som strø på kaker - de er ikke brent til det uspiselige.

Fru Storliens adventskalender, pepperkaker

Å finne frem pepperkakeformene er like stor stas hvert år. Legge til de som har blitt kjøpt i løpet av året, mimre om tidligere års favoritter og kanskje legge bort noen vi har vokst veldig fra.

Når det kommer til pepperkaker er jeg svært tradisjonell - der duger ene og alene oppskriften jeg selv vokste opp med. Det kan godt hende det finne andre, og nesten like gode, oppskrifter, men de smaker ikke jul på den riktige måten.

Det er litt fint dette, at vi har våre egne smaker og lukter som frembringer minner.

Akkurat nå er jeg forsåvidt helt i det blå, for jeg startet dagen med tett nese og kløende ører

 er det forresten noen andre som klør i ørene når de får allergi?

Jeg er litt usikker på hva jeg er allergisk mot, men mistenker sviblene som i kjent stil blomster noe voldsomt på kjøkkenbordet. 

Entschuldingen, aber langsam

Det er merkelig hvordan årene har en lei tendens til å snike seg innpå oss...Altså, jeg vet jo at jeg blir eldre, og det er helt greit. Men når man begynner å telle bakover, for eksempel til hvor lenge det er siden tysktimene på videregående...Huh, det er ikke rart at ordforrådet minker.
I helgen var jeg med Queenies orkester til Tyskland, gjenvisitt til et ungdomsorkester vi hadde besøk av i juni. Fantastisk tur, torsdag til søndag, besøk på tre julemarkeder, god til å ordne julegaver, blir bedre kjent med andre foreldre og drikke kaffe mens ungdommene øvet, flott konsert med tyske og norske musikanter. Og altså - en gyllen anledning til å friske opp tysken.

Jeg var glad i språk på skolen, og liker å tro at jeg kan gjøre meg sånn noenlunde forstått på tysk. Jeg tror også at jeg kan kjøpe kaffe og togbilletter på fransk og italiensk...Men hva skjer?
Jo, jeg står i kassekø og tenker ut en skikkelig flott setning. kanskje Enschuldingen, wie viel kostet es ( som jeg er relativt sikker rpå betyr, unnskyld, hva koster denne)
Og så får jeg en kanonade tilbake, og jeg aner ikke hva de sier. Kanskje sier de 40 euro,. Eller enda verre - den koster egentlig 40 euro, men siden det snart er jul har vi et spesialtilbud hvis du kjøper to. Da betaler du bare 75 euro. Enda bedre blir det hvis du slår til og kjøper tre, da får du den siste aldeles gratis. Eller noe lignende. Det kan forsåvidt også hende at de sier - det raker deg ikke. Du er for gammel for glitrende øyenskygge. 

Responsen min er uansett fast - Do you speak English, please?
Og så lunter jeg ut, med handelen min, og lover meg selv at neste gang skal jeg gå over til engelsk rett etter Guten Tag. Men holder jeg det løftet? Neida, det er jo like morsomt hver gang. Og innerst inne håper jeg at jeg en gang skal treffe en superpedagog som med bunnløs tålmodighet og et minimalt antall ord loser meg gjennom en hel samtale hvor jeg får oppgitt pris, blir innvilget en liten rabatt og klarer å tilegne meg en bærepose. Alt sammen på et språk.
For ærlig talt, jeg trenger bare en pris og en pose ( og kanskje et lite språkkurs ).

Hah, den skjønte jeg. Julemarked.
Men å spørre etter veien til julemarkedet var verre. Det var noe med høyre og venstre og rett frem til du kjenner duften av gluhwein og bratwurst. Tror jeg.

Fru Storliens adventskalender; hvit jul

Den evige spenningen, blir det hvit jul i år?
Lykken i å komme ut på trappa en morgen, se stjernehimmelen blekne, kjenne det umiskjennelige draget i lufta og vite at nå, nå kommer snøen. Den kalde, klare luften av snø - den er så full av minner og muligheter.
I dag har vi rimfrost, men selv om jeg snuser iherdig kan jeg ikke kjenne antydning av snø.
Heldigvis er det fremdeles ti dager til julaften og det er lov å håpe på ordentlig jul.

Det er også flere andre årsaker til at jeg sier at det heldigvis er ti dager til jul. Her gjenstår det nemlig endel baking og andre førjulsnødvendigheter.

Fru Storliens, adventskalender, julekort

Hu hei som tiden flyr, det er allerede tredje søndag i advent og snart er det jul.

Og da er det kanskje på tide å få av sted noen julekort? Det er kjekt og lettvint med eposter og oppdateringer på facebook, men det er jo så hyggelig å få ordentlige postkort i postkassa. Og siden vi alle er enige om at det er  hyggelig å få kort bør vi også ta oss tid til å sende kort.

Kanskje du skulle sende noen hjemmelagde julekort i år?

Du kommer langt med stivt papir, nål, tråd,  blyant og lim:

 

 

Brett det stive papiret i tre like store deler.

På det midterste feltet tegner du opp motivet du vil brodere, og så stikker du hull for å markere linjer og hjørner.

Tegningen blir ikke synlig når kortet er ferdig.

Sy!

Jeg liker ikke knuter når jeg broderer, men her må det til siden det er omtrent umulig å feste en tråd i papir uten at det blir synlig på rettsiden.

Når motivet er ferdig tar du lim på den ene tredjedelen av kortet og limer den fast til broderiets bakside ( som da altså skjuler tegninger, trådknuter og det hele ).

Og her, som på andre av mine små prosjekt nå før jul, det er fantasien som setter grenser.

 Det lilla trådhjertet er sydd med sytråd, sølvstjerna er siste rest av et effektgarn som var helt umulig å strikke med.

Hvis du ser nøye på det øverste bildet vil du se at jeg har vært litt unøyaktig, noe som har resultert i noen mindre kledelige hull i papiret.

 Jeg ville ikke sendt kortet, men synes det er greit å vise hvorfor det er lurt å planlegge.

Fru Storliens adventskalender, nøtter og appelsiner

 

 Ifjor oppdaget jeg noen veldig gode småkaker i England; med pistasjnøtter og etter litt prøving og feiling endte jeg med en ganske god etterligning
Jeg brukte grunnoppskrift på mørdeig, men reduserte smørmengden noe siden det er en del fett i pistasjnøttene:

4,5 dl hvetemel

1 dl sukker

175 gram smør ( opprinnelig 200 g )*

Ingrediensene ble blandet i mikser, puttet  i en plastpose og lagt til hvile i kjøleskapet en times tid.

Jeg renset ca 100 gram pistasjnøtter, finhakket noe og grovhakket noe slik at det skulle bli synlige pistasjbiter og ikke bare udefinerbart bøss.

Nøttene blandet jeg inn i deigen, rullet en pølse, skar skiver og stekte. 

175 grader, 10-12 minutter.

I år fant jeg en annen variant, med appelsin og tranebær. Og du, de var nesten enda bedre.

Så ja, jeg måtte jo prøve å kopiere de også, jeg kan tross alt ikke belage meg på å få småkakebehovet mitt dekket fra England. Eller forresten, jeg burde nok det.

men altså, tranebær og appelsin:

Her brukte jeg den originale  oppskriften med 200 g smør, ellers blir det for tørt og smuldrete.

Riv skallet på en stor appelsin og klem ut saft av appelsinen. Bland dette inn i deigen sammen med ca 50 gram tørkede tranebær som er hakket i småbiter. 

Fremgangsmåten forøvrig er som på de med pistasjnøtter. 

Slikt liker jeg å styre med på kjøkkenet. Middagslaging er helt greit, men baking er bare morsomt. 

Og nå lurer jeg litt på hva jeg skal blande i deigen neste gang...

Fru Storliens adventskalender, enkel julekurv

Hvis jeg ikke husker helt feil, var denne varianten av julekurv litt mer min greie enn de flettede...

For, selv om jeg likte å klippe & lime, brodere, tegne og skape som barn, så var jeg aldri av de som sugde til meg nye teknikker som en svamp. Da, som nå, trengte jeg tid for å gjøre feil, tid til å knote og tid til å føle meg mislykket. Nå ja, det siste er vel ikke så viktig, men hjelpes meg så kjedelig det er å sjelden eller aldri være førsteperson som skjønner hvordan man fletter, hvordan man strikker kniplingsmønster eller fatter hvordan aerobicøvelser skal krysskoordinere armer og bein. 

DErfor gikk jeg raskt over til denne typen julekurv; to sirkler som danner et hjerte. Akkurat passe.

1.  Lag en rund mal av stivt papir og klipp to stykker i papiret du vil lage kurven av. Brett de to delene på midten, med den fine siden ut.

2. Legg delene mot hverandre slik at de danner et hjerte. Ta de fra hverandre igjen og smør et tynt lag med lim på den ene delen. Fest delene slik at du får en kurv; brettelinjen i de to delene danner kurvens sider.

3. Lag hank. Den festes inni kurva, enten med lim eller tape.

Hvis du lager denne  eller gårsdagens flettede julekurv sammen med småbarn vil du muligens erfare at det lønner seg å klippe delene på forhånd. Ivrige små hender sliter hvis delene ikke passer sammen og ivrige små hoder kan da blir utålmodige. Selv om det å øve seg med butt saks er fint for motorikken kan man kanskje holde fokus på hygge nå like før jul og heller klippe når kravet til to like deler ikke er fullt så viktig.

Fru Storliens adventskalender, lykkelige dager

 Natten til Lille-julaften holder Thea og Mor på i kjøkkenet til ut på morgensiden. Persesylten og griselabbene er havnet i saltlaken, de siste kakeboksene lukket og båret opp i kakekottet. Til slutt lukker Thea op vinduene på kjøkkenet og anretningen for å lufte ut den fete matlukten. "Vet Fruen - nu tror jeg sandelig det fryser på". Og da de går ut på trappe, er hele himmelen svart og tindrende full av stjerner. De må ut og gå litt i haven for å kjenne - jo virkelig, sølen begynner å stivne, det knusper under føttene - og Njord som har smettet ut efter dem, raser som skutt ut av en kanon helt end til enden av haven, stormgjør mot ingenting ute på landeveien - bare fordi han er glad, han og, at nu blir det da endelig ordentlig vinter.

Jul på Bjerkebæk, kan det bli bedre? Jeg husker ikke når jeg først leste boken Lykkelige dager av Sigrid Undset, men den gjorde et voldsomt inntrykk. Her hadde vi denne store , fantastiske forfatterinnen som hadde bodd i en by jeg kjente, i et hus jeg hadde sett og som så levende fortalte om livet i dette huset med en stor, spennende familie, tjenere og hunder. Jeg var bergtatt.

I skråningen fra huset ned til kjøkkenhaven har Anders laget fin skibakke, akkurat passe til småbarna til å øve sig i, og har har bygd et bitte lite og et større hopp. Venner av Hans og veninder av kusinene fra tidligere besøk hos Mor kryr i bakken hele dagen, - og kommer til kjøkkendøren og ber om vann, men mener brus og kake, rett som det er.



Når jeg leser boka som voksen tenker jeg mer på bakgrunnen. Sigrid Undset skrev dette i eksil i USA, to barn var døde, yngstemannen Hans var med henne. Jeg lurer på om hun syntes det var godt å gjøre Mosse og Anders levende igjen, på papiret i det minste, og la deres korte liv og lykkelige dager være en del av fortellingen om hvordan barn vokser opp i Norge.

Jula er en høytid for store følelser, glede, forventning og også sorg. Det er en tung tid for de som ikke har noe å glede seg over, de som føler savn og savner å dekke på til den som er borte, som alltid vet nøyaktig hva den som ikke lenger er blant oss skulle fått til jul i år, eller bare , en eneste gang, så gjerne skulle hørt den ene stemmen ønske deg god jul.




Kanskje kan vi alle la oss inspirere av Sigrid Undset og tenke på de lykkelige dagene vi alt har opplevd, menneskene vi var sammen med og opplevelser vi delte.
Kanskje var det støv i krokene, søvnløse netter og trassige unger da også, men likevel - husk det som var godt.

Nye sko

Jeg var sytten år og på annenhver side i skoledagboka stod visdomsord som "hva var vel livet uten personlig stil" og "Gjør hva du vil, folk snakker likevel". Jeg hadde oppdaget DocMartens og visste sånn omtrentlig hvor i Oslo skoene kunne kjøpes. Bonaparte het butikken, og jeg var nok noe mindre svartkledd og naglebeslått enn resten av klientellet...

Etter endt sommerjobb på fjellstue ble jeg den lykkelige eier av et par klassiske svarte med åtte hull. Jeg kan fremdeles huske hvor fantastisk det var å stå på Karl Johan med disse skoene på føttene og føle meg fullstendig med og jeg slet dem fullstendig ut.
Det har vært noen par siden det, høye, lave,  mønstrede og ensfargede. Og så ble de litt for dyre, eller det ble litt for mange andre som også skulle ha sko hver sesong.

Men nå i høst,  i Norwich,  flottet jeg meg med et nytt par.  Og når jeg tar de på føler jeg meg litt nærmere den der ganske kule jenta på sytten år ( men uten snus ). Men jeg skal bruke mine nye doktorsko litt annerledes, jeg skal ikke kombinere de med tyllskjørt og islender, blondestrømper og nettinghansker...Det er tross alt ikke alt som tåler tidens tann like godt.

Fru Storliens adventskalender, sjakk matt

Nei, det blir hverken tolv eller syv slag i år heller. Men vi hygger oss når vi baker, og målet er å finne på en ny vri hvert år. For hvem har sagt at alle kaker må være dønn like hvert år? Kan man tilsette smak i de tyske skivene eller farge i sjakkrutene?

I fjor ble det for første gang testet ut, sjakkruter med midtpunkt. I år utvidet vi enda litt til...jeg unnskylder meg med at jeg ikke spiller sjakk og dermed ikke kjenner spillereglene. Dermed blir rutene mine mer sjakkmatte, men de smaker det samme og gjør seg godt på fatet.



Et år glemte jeg å bruke engansghansker da jeg farget marsipan med konditorfarge og vandret rundt  med hulkenhender i dagevis. Det glemte jeg denne gangen også...da blir man seende sånn ut:


  


Vi er relativt våkne på hva vi spiser til daglig, så å tilsette en skvett konditorfarge i en deigklump tror jeg ikke utgjør noen stor helserisiko. Vi spiser ikke akkurat kilovis av dette.

Hvis du har lyst til å lage småkaker med litt annen farge enn den vanlige kan du bruke konditorfarge, men da må du tilføre litt ekstra mel for å få samme konsistens på de to deigene.

Lykke til med julebaksten!