Nye sko

Jeg var sytten år og på annenhver side i skoledagboka stod visdomsord som "hva var vel livet uten personlig stil" og "Gjør hva du vil, folk snakker likevel". Jeg hadde oppdaget DocMartens og visste sånn omtrentlig hvor i Oslo skoene kunne kjøpes. Bonaparte het butikken, og jeg var nok noe mindre svartkledd og naglebeslått enn resten av klientellet...

Etter endt sommerjobb på fjellstue ble jeg den lykkelige eier av et par klassiske svarte med åtte hull. Jeg kan fremdeles huske hvor fantastisk det var å stå på Karl Johan med disse skoene på føttene og føle meg fullstendig med og jeg slet dem fullstendig ut.
Det har vært noen par siden det, høye, lave,  mønstrede og ensfargede. Og så ble de litt for dyre, eller det ble litt for mange andre som også skulle ha sko hver sesong.

Men nå i høst,  i Norwich,  flottet jeg meg med et nytt par.  Og når jeg tar de på føler jeg meg litt nærmere den der ganske kule jenta på sytten år ( men uten snus ). Men jeg skal bruke mine nye doktorsko litt annerledes, jeg skal ikke kombinere de med tyllskjørt og islender, blondestrømper og nettinghansker...Det er tross alt ikke alt som tåler tidens tann like godt.