Rosa sløyfe på tunga?

Vi er midt i oktober, den store og viktige sette-fokus-på-brystkreft-måneden. Og hvordan gjør vi det?
Vi kjøper rosa sløyfer,og gir penger til forskning. Men i tillegg er Facebook full av oppdateringer om at venninnene mine klemmer seg ned i soveposer, heller smør over seg og ruller rundt på kjøkkengulvet. Noen år har det vært skostørrelser, byer man flytter til eller andre finurligheter som skal skape et fellesskap av kvinner som setter fokus på brystkreft.

 Men ærlig talt da jenter, vi lever i 2015.
Trenger vi disse småfnisete hentydningene? Kan vi ikke ta oss sammen, oppmuntre hverandre til å klemme litt ekstra på puppene våre og snakke om brystkreft som en sykdom som kan ramme alle?
Vi får ikke brystkreft av å være løse på tråden eller på andre måter oppføre oss elendig. Vi får det fordi
- man er arvelig belastet
eller
- man har rett og slett jævlig uflaks.

Uansett, det er ikke din skyld. Eller mannen din, kona di, ungene dine eller foreldrene dine sin skyld. Det er en sykdom som rammer rått, brutalt og urettferdig. Omtrent som mange andre sykdommer.
Men det finnes ingen årsak til å gjøre brystkreft flaut, fnisete eller tabubelagt. Vi lever ikke lenger i en tid hvor kvinner blygt pekte på en tildekket kvinnefigur av leire for å antyde ovenfor legen hvor de hadde vondt.

Kan vi ikke, siden vi tross alt leve ri en noenlunde moderne tid, heller være enige om at vi kjenner på puppene våre, ikke på skammen vår, i oktober? Det er ikke flaut å undersøke puppene sine, det gjør deg ikke til en playmate wannabe eller en syndens fristerinne. Derimot gjør det deg til en ansvarlig kvinne med fokus på egen helse.
Så hva sier dere? Skal vi klemme på en pupp eller to? Eller skal vi åle oss rundt på kjøkkengulvet?

PS
Jeg tror vi sparer tid på det også. Det er sjelden snakk om metervis av materiale vi skal undersøke, mens det tar atskillig lenger tid å gjennomføre brunsnegle-seansen ( og ikke minst vaske kjøkkengulvet etterpå)