ute er det høst

                      

Høstregn er egentlig ganske så nitrist. Ute er det  vått, grått. Inne er det en jevn jakt på paraplyer, ønsker om å bli kjørt både hit og dit, en hund som må dyttes ut av døra og halvtomme tekopper på de mest ukurante steder.

Altså - perfekte dager for håndsøm...

For tiden syr jeg en damaskkjol fra Nord-Gudbrandsdalen, med håndsydd liv. Jeg har tråklet og nålet,  og nå syr jeg spilesøm og prikkesting. Stille og rolig jobb som utmerket lar seg kombinere med lydbok. 

Hva jeg hører på? Vet dere, akkurat nå hører jeg på en roman av Danielle Steel.

Og jeg innrømmer det glatt; en gang i blant gir jeg etter og hører eller leser en skikkelig banal kjærlighetsroman. Her er det enkelt og greit, de fleste hovedpersonene er vemodig vakre. Noen er selvsagt også strålende skjønne på innsiden mens andre skjuler sin onde side under et feiende flott ytre som bare lar seg rokke ved et fandenivoldsk glimt i øyet...Jaja. Spenningen stiger stadig ( ikke til uante høyder ) og jeg begynner å ane en gråtkvalt gjenforening mellom de som en gang var unge elskende som gjorde hverandre godt helt til uante krefter ( hans mor og ekskone) rev dem fra hverandre. Svar på gåten får jeg nok i morgen. 

Etter det skal jeg laste noe mer varig. 

Og forresten; forrige uke hørte jeg på To kill a mockingbird av Harper Lee. Mye bedre.