I går var jeg altså avsted, og mann, barn og bikkje skulle stelle hjemme. Og hva skjer? Joda, jeg får et bilde tilsendt. Et bilde av en meget molefonken hund og en særdeles demontert gummihylegris.
Tre døgn og tyve timer tok det denne gangen. Forsåvidt ny rekord, men likevel.
Jeg fatter ikke hvorfor bikkja aldri kan beholde lekene sine litt lenger, men absolutt skal ta knekken på dem, slite innmaten utover og så tro at det skal komme noe nytt ved neste korsvei. Er hun misfornøyd med fargen, fasongen eller lyden? Tror hun vi blir glade, stolte og imponert over at hun har klart å knerte enda et gummidyr? Er det i det hele tatt noen tanke bak disse handlingene?
PS.Jeg fatter forsåvidt ikke hvorfor jeg går fem på nå lenger heller, og kjøper nye leker med lyd...
Og etterpå ser vi alltid veeeeldig fredelige ut.
Ser ut som hun smiler litt da.....
SvarSlett