Her i bygda nærmer det seg konfirmasjonstid. Både denne og neste helg vil kirkene være fylt av konfirmanter og konfirmasjonsgjester iført bunader. Noen av disse bunadene har jeg brodert og montert, noen har jeg montert og atter andre har jeg sydd om eller reparert. I tillegg har jeg gitt råd, spesielt om vask og stell av bunadskjorter...
Som en kombinasjon av dette med at jeg har en del jobb nå og at jeg får en del spørsmål om disse skjortene resirkulerer jeg et tidligere innlegg:
En kjapp sjekk av hvordan lesere ankommer Fru Storlien viser at ganske mange kommer hit ved å google vask og stell av bunadskjorter. Dette har tatt seg opp de siste ukene, og Fruen tenkte hun derfor skulle gjenta et par tre tips om dette fagfeltet:
1. Fruen vasker familiens skjorter i maskin, av den enkle grunn at de blir renest da. Man er fullstendig klar over at enkelte sterke krefter anbefaler håndvask, og mener det er mest skånsomt for sarte fibre. Sant, sant, sant, men husk da å skylle mange ganger. Om man ikke får skylt ut all såpe av plagget kan dette etter hvert føre til gule skjolder som er vanskelige å få bort. En årsak til at mange i den eldre garde sverger til håndvask er at tidligere vaskemaskinmodeller ikke hadde de innstillingene vi er vant med i dag. Nå kan vi fritt og friskt velge ullvask, skåneprogram og redusert hastighet på sentrifuge. Om noen av dere husker de todelte Turnamat maskinene som hørtes ut som en overivrig kjøttkvern når den startet opp, vet dere hva Fruen mener.
2. Gule render i nakken fjernes kjapt og greit med zalo. Zalo løser opp fett, og ødelegger ikke stoff.
3. Når skjorta har blitt brukt en dag skal den vaskes, men ikke strykes. Legg den pent i skapet. Skjorteposer er fint, men gamle putevar gjør samme nytte. Husk bare at det kanskje ligger en bunadskjorte i det utvaskede putevaret på øverste hylle, slik at du ikke kaster stasen under en storopprydding.
4. Skjorta skal strykes før bruk. Linskjorter bør strykes tre-fire dager før bruk. Dette er fordi lin holder veldig godt på fuktighet, og om du stryker skjorta om kvelden 16.mai vil det fremdels være fumt inni fibrene om morgenen den 17. og skjorta vil skrukke før du er ute av døra.
5. Alle linskjorter skrukker, ikke bare din. Om du sitter og gremmes over skrukkete ermer på egen skjorte, kast et blikk rundt deg; du er garantert ikke den eneste som ikke har skjorteermer glattere enn en nypreparert skiløype.
6. Rundstryking eller erme med brett? Her er det ulike oppfatninger av rett og riktig. Fruen stryker helst uten brett, men synes man skal velge det man er mest komfortabel med. Ha i bakhodet at de meste av skjorta er inni bunaden. Glatte ermer, skulderparti, halslinning og mansjetter er viktigst, rygg og forstykke er ikke synlig. De må glattes over, men det er ikke her kunststryking er viktigst!
7. Og helt til slutt, men veldig viktig. Behandle skjorta etter det svakeste ledd. Med dette mener Fruen at om du har en bomullskjorte med broderi i ull eller silke, må skjorta vaskes som ull eller silke. Hvis du vasker på bomullsprogram kan du få en ubehagelig, og dyr, overraskelse når du åpner vaskemaskinen.
8. Lykke til!
1. Fruen vasker familiens skjorter i maskin, av den enkle grunn at de blir renest da. Man er fullstendig klar over at enkelte sterke krefter anbefaler håndvask, og mener det er mest skånsomt for sarte fibre. Sant, sant, sant, men husk da å skylle mange ganger. Om man ikke får skylt ut all såpe av plagget kan dette etter hvert føre til gule skjolder som er vanskelige å få bort. En årsak til at mange i den eldre garde sverger til håndvask er at tidligere vaskemaskinmodeller ikke hadde de innstillingene vi er vant med i dag. Nå kan vi fritt og friskt velge ullvask, skåneprogram og redusert hastighet på sentrifuge. Om noen av dere husker de todelte Turnamat maskinene som hørtes ut som en overivrig kjøttkvern når den startet opp, vet dere hva Fruen mener.
2. Gule render i nakken fjernes kjapt og greit med zalo. Zalo løser opp fett, og ødelegger ikke stoff.
3. Når skjorta har blitt brukt en dag skal den vaskes, men ikke strykes. Legg den pent i skapet. Skjorteposer er fint, men gamle putevar gjør samme nytte. Husk bare at det kanskje ligger en bunadskjorte i det utvaskede putevaret på øverste hylle, slik at du ikke kaster stasen under en storopprydding.
4. Skjorta skal strykes før bruk. Linskjorter bør strykes tre-fire dager før bruk. Dette er fordi lin holder veldig godt på fuktighet, og om du stryker skjorta om kvelden 16.mai vil det fremdels være fumt inni fibrene om morgenen den 17. og skjorta vil skrukke før du er ute av døra.
5. Alle linskjorter skrukker, ikke bare din. Om du sitter og gremmes over skrukkete ermer på egen skjorte, kast et blikk rundt deg; du er garantert ikke den eneste som ikke har skjorteermer glattere enn en nypreparert skiløype.
6. Rundstryking eller erme med brett? Her er det ulike oppfatninger av rett og riktig. Fruen stryker helst uten brett, men synes man skal velge det man er mest komfortabel med. Ha i bakhodet at de meste av skjorta er inni bunaden. Glatte ermer, skulderparti, halslinning og mansjetter er viktigst, rygg og forstykke er ikke synlig. De må glattes over, men det er ikke her kunststryking er viktigst!
7. Og helt til slutt, men veldig viktig. Behandle skjorta etter det svakeste ledd. Med dette mener Fruen at om du har en bomullskjorte med broderi i ull eller silke, må skjorta vaskes som ull eller silke. Hvis du vasker på bomullsprogram kan du få en ubehagelig, og dyr, overraskelse når du åpner vaskemaskinen.
8. Lykke til!
PS. Jeg har tidligere anbefalt å bruke Domestos fresh som for å fjerne flekker. Nå står det bakpå flaskene at dette vaskemidlet ikke bør brukes til slik aktivitet og at de heller anbefaler å bruke Klorin. jeg tror jo fremdeles at Klorin inneholder klor og derfor ikke er så lurt å bruke på tekstiler, men det kan godt hende at innholdet er endret og at Klorin er mer miljøvennlig nå. Inntil videre har jeg ingen geniale forslag på hva man kan bleke med, men jeg jobber meg gjennom et assortert utvalg remedier og lover å ha et forslag innen 1.mai 2016.
Og til alle dere som har konfirmanter disse helgene - gratulerer med dagen:-)
Min farmor, som hadde en vaskemaskin som bare vasket, temperatur 1-2-3 ( !! ), la alltid sengetøy og undertøy i bløt i badekaret dagen før vask. Til hvitvask tilsatte hun salt i bløtleggingsvannet. Når vi var på hytta, ble hvitvasken bløtlagt i sjøvann. Jeg kjøper Grumme Bleksalt når jeg "Harry-handler" Dette er miljøvennlig og skånsomt og Svanemerket. En pakke koster rundt 30 kroner og er nok til mange vask. Alt hvitt får en vedlikeholdsdose hver gang jeg vasker, det som er blitt gult/grått/lyseblått :-D, får en høyere dose og må kanskje vaskes et par ganger. Tror det er Coop som fører dette, jeg handler det på Nordby-mat. Hilsen Anne
SvarSlettHei!
SvarSlettJeg bruker gallesåpe fra Sonett (kjøpes i helsekost). Jeg hadde en del gamle flekker som jeg ikke fikk bort i vask, men da jeg gnikket såpestykket på flekkene forsvant de litt og litt. På selveste 17. mai sølte jeg jordbærsaus, sjokolade, ja you name it på skjorten. Da dagen var omme gnikket jeg gallesåpen på flekkene, skylte det bort. Det hjalp litt, gnikket på igjen, lagte gallesåpevann, og la bunadskjorten i vannet over natten. Angrer på at jeg ikke gjorde det FØR 17. mai. Jeg var i alle fall KJEMPEfornøyd - det var ingen flekker å spore etter den siste omgangen :)