Tiden det tar

Kjære alle dere som i disse dager ringer rundt for å få hjelp med bunadene deres; jeg skjønner at dere er stressa og at dere blir frustrerte når den ene etter den andre glatt svarer nei beklager, kom tilbake etter 1.juni. 
Jeg skjønner at dere synes vi er dritkjipe, lite fleksible og totalt blottet for empati. Jeg skjønner at det ikke er hyggelig at jentungen må gå med snuppekort stakk eller at du selv må kle på deg bunad med skohorn. Jeg skjønner at hverken hustelt eller pølseskinn hever kvaliteten på festdager som ligger foran deg.
Jeg skjønner alt dette og mere til.

Men jeg har ikke tid. Jeg er rett og slett fullbooket og ute av stand til å påta meg så mye som et ekstra knapphull.

Dessuten vet jeg at det du kaller en liiiiten jobb ikke alltid er så bitteliten likevel. Faktisk er det noen ganger ganske mye jobb å bare sy ut en bunad bittelitt i livet:

For enkelthets skyld tar vi utgangspunkt i en bunad som er sydd sammen i livet, altså ikke en todelt bunad:
Aller først må vi sjekke at det er nok stoff i sidene på livet slik at vi slipper å skjøte inn en kile. Det er vanlig å la det være generøse sømmonn ( vokselegg) i sidene når man syr til konfirmant. Men det hender jo at noen vokser ut av dette og vel så det. Isåfall må det enten skjøtes inn stoff eller syes helt nytt liv.
Men det tenker vi ikke på nå. Nå forholder vi oss til at det faktisk er nok stoff i livet. Fint. Da spretter vi fra hverandre stakk og liv. Kanskje er det linning på stakken og forhåpentligvis er det lagt inn litt ekstra stoff der også., Hvis ikke må vi skjøte, eller sy ny linning. Hvis dette er en bunad med belte kan du skjøte midt bak eller der stakken overlapper foran. Å sette inn en ekstra stoffbit som er nesten helt lik på et vilkårlig sted er ikke et alternativ.

Og så er det stakken. For det er jo ikke bare å sy ut litt i livet. Vidden i stakken må være lik vidden på livet. Kanskje må du ta ut alle foldene, stryke ut bretter og gjøre alt på nytt. Eller du må slippe ut rynkene litt  ( hvis det er spart på rynkeråder da). Det du ikke gjør, er å fjerne foldene i sidene slik at du får glatte felt der. Det er absolutt ikke slankende.

Og så, når stakken og livet har samme vidde skal det hele syes sammen. Om du har sydd ut , eller inn, mye må du antakelig justere livlinja. Påsyingslinja altså, den andre livlinja tar kunden ansvar for selv.
Nå er det kjekt å prøve, og å ha tid til eventuelle justeringer. I tillegg kan det jo hende at kunden har gått opp eller ned i vekt siden sist...

Forkle som festes på? Justere knapper, hekter, hemper. Belte? Det må jo også justeres. Det hjelper ikke å sy ut bunaden hvis beltet fremdeles er i størrelse skognymfe.

 Det var ut eller inn i livet. La oss ta et annet eksempel;
en Hardangerbunad skal legges ned åtte centimeter. Da må fløyelsbåndene sprettes av, og forhåpentligvis er de såpass pene at de kan syes på igjen. Enten har du en fald som kan slippes ned, eller du må skjøte. Hvis du må skjøte kan du skjule dette med et av fløyelsbåndene som skal syes på igjen. I tillegg å du, før du syr på båndene legge opp.
Og la oss ikke tenke på hvordan dette blir på en plissert stakk...

Men til slutt; de søteste damene er de som fortvilet betror meg at det er mer enn nok stoff til at livet kan syes ut, men at det dessverre ikke er noe å ta av i stakken for der er det bare halvannen centimeter sømmonn i hver side.
Til dere vil jeg gjerne si at De fleste stakker består av to stakkedeler og vidden er konstant om du er en smal konfirmant eller en episk valkyrie. Stakkens livvidde reguleres av hvor mye stoff vi fordeler i hver fold;  Jo tynnere du er jo dypere folder får du. Og når vi syr ut finstasen slipper vi ut foldene, litt, bittelitt eller masse.

Og nei, det har ikke noe å si om det skal syes ut fire eller fjorten centimeter. Jobben er den samme.

Nå kan du jo spørre hvorfor jeg ikke fikk unna alt som ble bestilt i vinter før påske og nå bare satt som en evig nikkende godtante og tok imot omsøm etter omsøm?
Vel, det kunne jeg kanskje ha gjort, men dessverre er det ikke bare de som ringer rundt nå som tidvis utsetter et og annet...


PS. Noe av dette skrev jeg også om i 2013. Hvis jeg fortsetter å blogge kommer det nok til å dukke opp år etter år etter år. Jeg har også noen tanker om hvorfor så mange omtaler slike syjobber som små...jeg lurer også på hvordan de samme menneskene tilkaller rørlegger.