Automatic for the people

Jeg er vilt begeistret for blytunge symaskiner med metallisk farge og minimalt med innstillinger!

Disse symaskinene er uslitelige og hvis du har en slik skatt bør du stelle pent med den, gi den et par oljedråper i ny og ne, børste litt rundt spolehus og si noen rosende ord til den. Nei, de har ikke et ukjent antall pyntesømmer, minnekort og helautomatiske knapphull. På den andre siden har de en trofast motor og innstillinger de fleste kan forstå og ikke minst - de er bygd for å vare.

Og husk - hvis din bestemor kunne kle en familie med en slik maskin er den sannsynligvis mer enn god nok hvis du ikke har større planer enn å sy tre-fire puter og et handlenett.

      

Denne helgen har jeg kurset Sy et enkelt plagg og en av deltakerne har et riktig prakteksemplar av en Husqvarna Automatic. Den er eldre enn meg, grønn metallic og bor i en polstret koffert.
Og som om ikke det er nok - hun har den originale bruksanvisningen som er den høfligste introduksjon til symaskin du kan tenke deg. Her snakker vi høflig tiltale og et særdeles dannet språk
 ( muligens sprog).



Er jeg vant til dette? Nei, høflig tiltale var ikke veldig utbredt i Barndommens dal. Kunne jeg tenkt meg å ha det slik? Nei, det ville ikke vært naturlig å tiltale bekjente som herr og fru, eller å være dis med kunder.
Men jeg synes det er  fascinerende, språket, tegningene, innfallsvinkelen ( det er liten tvil om at det er fruen i huset som syr). Dette er en del av vår nære historie og en tankevekkende påminnelse om hvor mye samfunnet har endret seg på noen få tiår ( eller et halvt århundre).