Klasseforstanderen på videregående ble lei av at enkelte av jentene strikket som besatt i timene. Han mente det ville være mye hyggeligere om vi broderte og han uttalte seg særdeles malerisk om yndige armbevegelser mens nålene skulle fly som svaler ut og inn av stoffet.
En dag stilte jeg til tysktime utstyrt med broderiramme, nål og tråd.
Og etter tysktimen ble jeg vennlig oppfordret til å gå tilbake til strikkepinnene ( eller aller helst - vie meg helt og fullt til tyske verb).
Jeg holder ikke fokus på yndige armbevegelser nå, men jeg har etterhvert lært meg at når skuldrene omtrent rører ved øreflippene kan det være lurt å ta en liten pause.
HAHAHA, lurer på hvem han hadde sett brodere: eller om han bare sett for mange Jane Austen-filmer :-D
SvarSlett