Enda mer broderi!

Disse fantastiske ullbroderiene som ligger til grunn for en del av bunadene våre, er de helt og fullt komponert i norske daler og fjellbygder eller ligger det en inspirasjon bak?

Har bygdekvinner sittet i kirken og myst bort på prestefrua og hennes importerte stas mens de lurte på hvordan de selv skulle få noe lignende? Har de gått hjem, spunnet og farget garn og prøvd og feilet og til slutt endt opp med sine egne stasplagg? Kanskje var noen flinke og kunne brodere på frihånd, mens andre måtte nøye seg med enklere motiv eller bytte av tjenester.

  

 ( bilde til venstre: detalj av stakk på Norsk Folkemuseum, mest sannsynlig fra Lom i Gudbrandsdalen. Bilde til høyre : samme detalj, i kvinnebunad fra Gudbrandsdalen, urtarbeidet av den Norske Husflidsforening)

Jeg liker å tenke at våre formødre var drevne kopister og at de ved bruk av tilgjengelige materialer kunne lage noe som lignet antrekkene de kondisjonerte gikk med ( eller satt med, de gikk vel ikke mer enn de strengt tatt måtte). 

(  og litt spennende er det jo, at en engelsk Tudorrose er ganske så lik en ullbrodert blomst fra Gudbrandsdalen)

Jeg liker å tenke at det i museer i andre land kan finnes stoff med vevde motiv som er såpass like våre ullbroderier at de kan ha vært en inspirasjonskilde.

I løpet av året skal jeg faktisk få lov å bruke litt mer tid på akkurat dette. I fjor høst søkte jeg statens diversestipend for folkekunstnere for å få anledning til å fordype meg i bakgrunnen til våre tradisjonelle ullgarnsbroderier. Og denne uka fikk jeg den hyggelige ( og veldig overraskende) nyheten at jeg er tildelt stipend. Nøyaktig hva jeg skal gjøre, og hvor, får dere vite litt etter litt, i første omgang skal jeg bare gledesdanse litt mer og være takknemlig over å ha fått denne muligheten til å gjøre en liten innsats for å heve statusen til norske broderier.