To år

I dag skal jeg gjøre noe jeg sjelden gjør; jeg skal takke Woody og Queenie for deres tidvis intense masing. Jeg skal takke for alle ganger de hintet, hvisket, brølte. Jeg skal takke for alle ganger de banket på vinduet, alle ganger de åpnet døra. Jeg skal takke for forsvunne lightere, tomme fyrstikkesker og sammenkrølla sigarettpakker i søpla.

Kort sagt skal jeg takke for den intense skamfølelsen dere gav meg, og som til slutt fikk meg til å innse at dette er for dumt. Jeg innså at det hele ble for dumt der jeg stod "gjemt"  bak et hushjørne mens jeg gjorde noe jeg håper ungene mine aldri begynner med. 

Jeg vil også takke for at dere ikke gikk fem på med en gang jeg sa jeg hadde sluttet, men at dere gav meg frist frem til vinterferien før dere var overbevist. Det blir jo sånn at om man lover noe et visst antall ganger så tror ikke motparten mer på deg for hver gang du mislykkes. 

I dag er det to år siden jeg fikk fem akupunkturnåler i et øre og installerte Slutta-appen på mobilen. To år uten røyk, to år uten å savne røyk. Det er jeg glad og takknemlig for.

Og du, om du kjenner noen som røyker eller har lyst til å slutte selv...Finn noe som motiverer ordentlig. Alle vet det der med helse og økonomi og sånn, det er ikke nødvendig å nevne det hver uke. Det handler om vilje, og å finne en årsak som motiverer akkurat deg nok til å ville slutte.

For meg var to ting utslagsgivende:

A. For det første at jeg tross alt skal prøve å være et relativt vettugt forbilde for ungene

og 

B. ( og dette er egentlig litt teit med det motiverte): jeg tenkte på huden min, som er nøyaktig like gammel som resten av fru Storlien. Jeg ville ikke ha hud som ser ti år eldre ut enn resten av meg. 

Apropos damen på bildet så er hun et eksempel på hvordan jeg ikke har spesielt lyst til å se ut, men hvis jeg fyller hundre år tror jeg jeg skal unne meg en røyk. Hvis jeg har lyst på da.