På forrige ukes kurs var spennet stort og jeg møtte mennesker som ønsker å lære å legge opp bukser, sy klær til en nyfødt, sy til seg selv, brodere bunad til seg selv, sy bunad til barnebarn og å bruke kurs som en del av en utdannelse. Det sier seg selv at når motivasjonen er så variabel er også kunnskapsnivået når kursdeltakerne kommer inn døra veldig ulikt. Noen ganger kan kurset i seg selv være vinklet mot nybegynnere og alle begynner på omtrent samme nivå. Andre ganger er det stort spenn i ferdighetene og kurset består mer av veiledning en-til-en enn av felles undervisning.
Utfordrende, ja. Spennende, ja.
Og ikke minst - viktig.
Jeg ser, basert på erfaringer som kurslærer, en markant endring i kunnskapsnivået mellom generasjonene. For å si det rett ut - jo eldre deltakerne er, jo mer kan de. Ikke nødvendigvis fordi de har gått kurs etter kurs etter kurs, eller fordi de legger inn en daglig økt ved symaskina. Nei, dette er fordi de har lært mer på skolen. Dagens ungdom, og i denne sammenheng kan man generelt si de som er under tretti år, har mindre ballast med seg fra skolens håndarbeidssal og trenger en annen og mer grunnleggende innføring i bruk av symaskin, behovet for tråkling og annet som har forsvunnet på veien mot faget kunst&håndverk. Det er nærliggende å anta at dette ikke bare gjelder håndsøm og bruk av symaksin, men at det også gjelder andre teknikker innen håndverk og håndarbeid som det brukes mindre tid på både i skole og i hjem.
Dette styrker min overbevisning om at vi trenger et aktivt og variert kurstilbud i Norge, et tilbud både for de som trenger nybegynnerkurs og for de som ønsker å bygge videre på kunnskapen sin. Da er det også viktig at dørstokken ikke blir for høy. Vi lærere skal, på frivillige kurs som i en hvilken som helst annen skolesituasjon, motivere og inspirere. Vi skal dele kunnskap og gi elevene et ønske om å lære mer og stadig tilegne seg ny kunnskap.
Men vi trenger ikke bare motiverte lærere. Vi trenger også kurs som folk har råd til å gå på. Vi trenger støtteordninger som lar kursavgifter ligge på dagens nivå. Det har ikke noe å si at vi ifølge tall og statistikker lever i et av verdens mest velstående land. Folk betaler ikke skjorta for å lære å sy skjorte.
Så, dere som skal forhandle statsbudsjett...Ikke kutt i støtten til studieforbundene, de forvalter viktig kunnskap.
Den stønaden kommer jo flere enn oss som går på kursene til gode. Fordi; hvis vi som broderer eller syr til andre vil jo ha litt betaling for det vi gjør, og hvis vi må betale mere for å gå på kurs - så må jo de som vi syr/broderer til også betale mere for å få det gjort. Altså må studieforbundet få beholde støtten!!!
SvarSlettJeg får fire nybegynnere inn på kjøkkenet i desember for å lage sylte. Det er nok også sånt som ikke kan gjøres etter kun å ha lest det.
SvarSlett