kom igjen damer!

Jeg blir litt lei innimellom. Som nå i helgen, da jeg krysset fylket og vel så det for å holde kurs. Jeg ble ikke lei fordi det var langt å kjøre eller fordi jeg egentlig ville ha fri. Absolutt ikke. Jeg har GPS og lydbok og liker å holde kurs. Når deltakerne i tillegg er både fingernemme og hyggelige har jeg egentlig ikke noe som helst å irritere meg over.  Eller?

                      

                     

 

 
For ærlig talt damer. Nå må dere komme på banen og spre litt kunnskap! Vi har en mengde bunader her i landet, faktisk nærmere firehundre med stort og smått. Vi har en mengde flinke damer som tilvirker disse bunadene. Mange av disse damene er godt voksne, selvlærte og som mange andre kvinner oppdratt til å ikke stikke seg fram.
Og vet dere - det må dere legge av dere! Kom dere ut av stua og inn i et klasserom og lær bort det dere kan.

For :
de fleste som går på kurs går fordi de vil lære noe nytt eller friske opp kunnskap de har glemt. De går ikke på kurs for å ta rotta på en kurslærer eller for å blære seg med egen kunnskap. Helt sant.

Jeg har ikke tall på hvor mange jeg har møtt som sier noe som dette; jeg har så lyst til å gå på kurs men det finnes ikke noe tilbud her jeg bor. De som syr er så gamle og de vil ikke holde kurs.
Dette er så dumt. Det er et økende problem at såkalt handlingsbåren kunnskap forsvinner. Det hjelper ikke om du har en master i tradisjonshåndverk hvis du aldri har utført et tradisjonshåndverk selv.

Så vær så snill, du som har sydd hele ditt liv: neste gang noen ber deg om å dele kunnskap - si ja. Det kan godt hende at hun som bor tre mil lenger nedi dalen er like flink, men hva så? Gå ut og del kunnskap! Kanskje kan dere holde kurs sammen?

Og jada, jeg vet det er menn som syr bunad også. Forskjellen er at hvis du spør en mann om han kan formidle litt kunnskap vil han mest sannsynlig si ja og komme med et ønske om lønn.