mandag 29. september 2014

håndsøm eller maskinsøm?

Jeg har ikke fantasi nok til å forstå hvordan livet var i det vi gjerne kaller de gode, gamle dager...en tid der mange kvinners hverdag bestod i å føde, fø og kle en økende ungeflokk. Det var langt til og lang mellom butikkene, og store deler av samfunnet var basert på byttetjenester og naturalhusholdning.
Alt av klær og sko måtte tilvirkes fra bunnen av; lin dyrkes og høstes, saueull klippes og behandles før fiber ble omgjort til tråd og tråd til tekstiler. Papirmønster fantes ikke så klipping av liv og vester ble gjort av de som behersket dette og alle sømmer ble sydd for hånd.

Det må ha vært ei signa stund i de hjem som først fikk symaskin og i de hjem der mannen kom hjem med penger slik at stoff kunne kjøpes over disk. Jeg tror ikke helt vi forstår hvor mye tid de sparte og hvor mye enklere hverdagen ble av dette som er selvfølgeligheter i dag.

I bunader og folkedrakter er det noe som syes med maskin og noe som syes for hånd. Noen steder er det klare skiller, mens det andre steder er mulighet for å velge. Symaskinene kom til Norge rundt 1860. Det vil si at rekonstruksjoner fra før den tid syes for hånd, mens det er mer flytende grenser for hvilken praksis man forholder seg til for nyere plagg. En brodert bunad fra 1920-tallet vil mest sannsynlig være basert på maskinsøm og ha så få synlige sømmer som mulig, mens man i senere tid har beveget seg mot det håndsydde uttrykket igjen. Noen ganger er stingtypen styrt av opphavsperiode, andre ganger av smak og behag hos de som har utviklet bunaden til dagens bilde.
Noen synes sting sydd med lin på rød silke er fantastisk flott mens andre vil legge seg ned og gråte over en slik "vandalisme"...det handler om kunnskap om og forståelse for gamle sømteknikker som spilesøm og prikkesting.
Det handler også ofte om å vise kunden forskjellen på håndsydd og maskinsydd.



 

På forrige ukes kurs sydde vi derfor et lite liv der den ene halvdelen er sydd på maskin, komplett med stikninger både foran og bak og den andre delen er sydd for hånd. Den førstnevnte blir glattere og flatere. Noen synes det er fint, andre synes det er dødt og livløst. 
Det trenger heller ikke alltid handle om hva man oppfatter som sømteknisk korrekt. Det finnes mange sømfag og dermed mange veier til målet.

Det jeg vet, 100 % sikkert, er at om jeg hadde kledd en ungeflokk for hånd i noen tiår så ville jeg sydd hemningsløst på maskin hvis jeg først fikk sjansen. Ville ikke du også?


1 kommentar:

  1. Jeg har lagt opp fire par gardiner for hånd før jeg fikk meg symaskin. Ett gardin tar ca. 3 timer for hånd (pluss alt styret med å stryke kanter, klippe til...), eller omtrent 5 minutter på maskin (pluss klipping, minus å stryke kanter). Bare å forsøke å se for meg å skulle kle fem barn uten symaskin eller kjøpegarn gjør meg så svimmel at jeg må legge meg ned på det fabrikksydde sengetøyet.

    SvarSlett