superdupermagisk #vacay?

 

             






Åh, dere. Dette har vært en supermagisk sommer altså. Jeg har hatt det helt #amaze og vært på #vacay både i inn- og utland. Shopping? Ikke så mye - sparer opp til en skikkelig bonanza til høsten - so stay tuned honeypots!!!

Det er alltid litt bloggtørke på sommeren. Dere har annet å gjøre enn å sitte med nesa i et nettbrett og jeg har annet å gjøre enn å traske rundt og lete etter dekning. Slik er det tydeligvis for flere, og det er lettere å bla seg gjennom litt lett underholdning på instagram og trykke en sporadisk liker enn å gå gjennom blogglister og slite med å få publisert kommentarer.

Men altså, disse hashtagene på instagram...Jeg er helt og fullt klar over at jeg ikke er ung, dynamisk eller en trendspotter. Jeg er også klar over at min leserskare på ingen måte består av hippe bloggere med større fokus på tanning og den for meg nokså uinteresante problemstillingen hvordan se nysminket ut når du stiger opp av bassenget. 
Så hvorfor skriver jeg dette?
Jeg innrømmer gjerne at jeg liker å leke med språket. Jeg liker å prøve nye vinklinger på godt innarbeidede uttrykk og å bruke ord med dobbel betydning. Men jeg lurer på hva som er vitsen med å leke i den grad at man mer eller mindre ødelegger andre språk? Er det så vanskelig å skrive amazing, eller vacation?
Eller er dette slikt vi må regne med, i likhet med da kult og fett inntok skoledagbøkene på åttitallet? Jeg kan ikke huske at foreldre direkte hyllet våre nyord...Det jeg derimot kan huske er at svært lite var verre enn foreldre som prøvde seg på bruk av "våre" nyord...eller slang som de gjerne omtalte det som.

Men, hva synes du?

Er det greit med språklige nyvinninger av denne sorten eller bør vi holde oss innenfor grammatiske regler og normer? Og er det en aldersgrense på nyord? 

Men forresten - det har vært en fantastisk sommer. Serr.