Jeg har ikke sett den altså. Klisne kjærlighetssagaer i nærheten av saltvann er ikke helt min greie. Spaghetti-western derimot høres lovende og selvsagt alle dog-me filmer.
Men matmor snakket om denne scenen en dag.
Utenfor systua er det nemlig en kjekk liten veranda, en sånn med plass til et tørkestativ, eller bord og stol. Eller meg.
Jeg stortrives der ute, flere meter over bakken. Jeg ser alt, ingen ser meg men du og du som de hører meg!
I am dog of the woooorld!! Brøler jeg ut over nabolaget og kjenner hormonene suse gjennom meg. Uovervinnelig.com, vet du, det er meg det. The upperdog!
Helt til noen lukker døra.
For ærlig talt dere. Jeg kan jo ikke sitte der ute hele dagen heller - jeg har en jobb å gjøre innendørs også. Varmt blir det også. Slipp meg inn!
Nå!
Hallo? Haaaallo? maaaammmi? Har dere glemt meg helt?
xoxo Laika
PS.
Døra var igjen i omtrent et halvt minutt, men den lystige lider av sterkt separasjonsangst og takler den slags stengsler dårlig.
Hahaa! Du skulle kommet på besøk hit! Jeg tror vi kunne lekt godt sammen, selv om jeg er katt.
SvarSlettHilsen katten til Sulvis.
Hei katt
Slettjeg fikk juling av nabokatten i min ungdom så jeg er litt skeptisk, men vi kunne jo prøvd en liten date?
Laika