En mann og hans hund, en biltur på kryss og tvers av Amerika...
Det kunne vært Steinbeck og Charley. men denne gangen er det en fotograf og hans Maddie - en omplassert hund med en egne evne til å stå stille.
Side etter side med de mest fantastiske bilder. Utsnitt, detaljer, alt som løfter dette dyret frem. Som hundeeier er jeg mest fascinert av samarbeidsviljen - hvordan dette dyret lar seg plassere, lar seg løfte opp og ned og bli håndtert. Som hundeeier vet jeg at dette ikke hadde vært mulig uten en gjensidig respekt og forståelse for den andres grenser og behov.
Som hundeeier kjenner jeg selvsagt inspirasjonen...
Inntil videre er vi kommet hit:
Vi har et stykke å gå...
Ha ha ha, dere har noe på gang, en god start.
SvarSlettHa-ha! Fantastiske bilder! Husk at alt er mulig, selv om terriere kan være en smule sta! Men du må jo synes det er gøy selv, og ha tiden til det. Jeg dresserte en ung katt en gang, den hoppet opp på en stol på kommando, så gjennom en rockering, og gikk pent rundt meg og satt fot som en hund. Den kunne dekk også, og vi gikk tur i bånd. Naboene holdt på å flire seg i hjel første gangen de så oss, men den som ler sist ler best! Nøkkelen til den kattas motivasjon var ørsmå rekebiter! Husk at ingen hund er for gammel til å lære nye triks! Man må bare finne den rette motivasjonsfaktoren. Men uansett er din Laika en gledesspreder på bloggen din, hun må være en stor personlighet! Hilsen Astrid
SvarSlett