broderikurs

Jeg har alltid brodert. Etter eget hode, etter påtegnet mønster, etter telleplansjer og fotografier.

Og en gang i tiden ble en broderiskole i England nevnt som en mulig utdannelse. Men ærlig talt, tenkte jeg vel, hvem utdanner seg til brodøse?

Hvem vet hva som kunne skjedd, hvordan livet ville blitt? 

Det er forsåvidt ikke så viktig - livet er bra og jeg vet omtrent hvor nåler skal plasseres i henhold til gjeldende regler.

Men den der skolen i England, den har alltid vært i bakhodet. En drøm, en idé om noe som kanskje en gang...

Og nå, takket være Akershus fylkeshusflidslag skal jeg dit. Ikke tre år, ikke to år. Men jeg har fått stipend til et kurs i løpet av høsten.

Jeg er ikke en person som klapper i hendene og hopper opp og ned. Jeg er ikke naturlig kvitrende. Men da jeg fikk beskjed om at jeg hadde fått stipend ble jeg glad. Og takknemlig. Og utrolig motivert til å fortsette å holde kurs. 

Og bare vent - dere kommer til å få utførlige rapporter når jeg finner kurset som passer.
For tenk - flere dager på kurs, bare ha ansvar for egen læring og kunne nytte tiden til fulle. Åh jo,  jeg må hoppe opp og ned og klappe litt i hendene likevel...

Og ja, jeg har alt begynt å lure på om jeg kanskje ikke er flink nok.