Tiåringen blir jo konfirmant en vakker dag om noen få år. Vi har min mormors gamle blå Romeriksbunad i slekta. Hun var født i 1920 - jeg tipper derfor at bunaden var ny i ca 1934, altså for 80 år siden. Den har holdt seg ganske godt, men må nok flikkes litt på noen broderier og selvfølgelig sys inn til en smal konfirmant. Hva mener du - er det en god ide at dette blir datterens bunad om noen år?
Hilsen Underveis
Ja, ja, ja! Bruk om igjen og om igjen. Jeg har akkurat sydd om en bunad nå, fra bestemor til barnebarn og det er stor stas for begge. Det er historier og følelser, fortid og fremtid. Det er slik det skal være.
Men - vær oppmerksom på lengden! Bunader var kortere før, og mange synes det blir litt snuppete rundt anklene. Så om tiåringen tegner til å bli høy bør dere vurdere å la henne bruke den nå istedenfor å la den henge og så blir den plutselig for kort. Det er en viss avstand fra broderi til kanten nede og det er sjelden mer enn en cm sømmonn øverst på stakken. I tillegg er det dette med fargeforskjell - farger endrer seg i årenes løp. Å sy ut og inn i side går fint og de rkan i verste fall skjøte inn litt stoff. Men et markant fargeskille et par cm fra kanten synes veldig godt, og ikke på den kledelige måten.
Det er enkelt å involvere konfirmantene som får ny bunad. Men også de som arver bør få være med på prosessen slik at de føler en tilhørighet til det som skal bli deres stasplagg. Prøv bunaden på henne, spør henne om hun vil ha den - la henne være delaktig.Ta gjerne en tur innom en forhandler og se på hvordan bunaden ser ut nå. Er stoffet eller fargene annerledes, er broderiene grovere eller finere? jeg ser ikke bort fra at den gamle bunaden veier mindre enn en ny. Alt sånn kan være spennende.
Det lages jo mange nye bunader hvert år. Hva skjer med de gamle bunadene? Blir de kastet? Henger de bare på loftet? Blir de utslitte? Har du sett noen gjenbruksprosjekter basert på bunader?
Hilsen Ragna
Her er det mye å tenke på, men jeg tar likevel denne sammen med spørsmålet over. Det er fremdeles, i deler av Norge, vanlig at jenter får bunad når de blir konfirmert. Det er heller ikke uvanlig at noen vokser ut av denne bunaden, enten fysisk eller mentalt. Da skaffer noen en ny bunad og lar den gamle henge. Noen har nye generasjoner som kan overta, men om du ikke har noen jenter i slekta eller de jentene som er der aldri kommer til å passe inn i din avlagte bunad kan du kanskje vurdere å selge? Jeg tror ikke så mange kaster bunaden sin, til det er de kanskje for kostbare?
Bunader kan absolutt bli utslitt, men det krever jevn bruk over tid. Skjorter og forklær må ofte byttes før selve bunaden, sko likeså. Noen fornyer seg med en ny sølje, eller skifter fra stoff- til sølvbelte.
Det er rimelig å anta at det ligger en god del bunadtilbehør rundt i de tusen skap, i påvente av nye generasjoner. Noe av dette kunne kanskje blitt satt inn i nye sammenhenger, men hittil har jeg ikke sett gjenbruk basert på bunad. Bunadsølv på vanlige klær, ja. Silketørklær brukt til annet enn bunad, ja. Men et skjøteliv utenpå en kjole, eller en stakk satt sammen med en silketopp - det har jeg ikke sett.
Det er ikke dermed sagt at det ikke finnes. Kanskje hadde det vært spennende, kanskje ville jeg opplevd det som helligbrøde. Jeg vet ikke.
Det er rimelig å anta at det ligger en god del bunadtilbehør rundt i de tusen skap, i påvente av nye generasjoner. Noe av dette kunne kanskje blitt satt inn i nye sammenhenger, men hittil har jeg ikke sett gjenbruk basert på bunad. Bunadsølv på vanlige klær, ja. Silketørklær brukt til annet enn bunad, ja. Men et skjøteliv utenpå en kjole, eller en stakk satt sammen med en silketopp - det har jeg ikke sett.
Det er ikke dermed sagt at det ikke finnes. Kanskje hadde det vært spennende, kanskje ville jeg opplevd det som helligbrøde. Jeg vet ikke.
Men uansett hva dere gjør;
Sett pris på det dere har!
Bunad er klær og tilbehør, men det er også mye mer.
her snakker vi tradisjoner, arv, omtanke, langsiktig investering, minner og håndverk.
Jeg har faktisk ei bunadsskjorte jeg bruker mye. Sånn uten bunad siden jeg ikke har bunad. Jeg synes den er knallfin. Men du har helt rett, ser ikke for meg at jeg kommer til å spasere rundt med stripete forkle eller lignende.
SvarSlettNei, det er helt klart noe som er vanskeligere å gjenbruke.
SlettJeg har en gang sett en lårkort Valdres-bunad, men om dette var resultat av spenstig gjenbruk eller om den var lagd slik opprinnelig, vet jeg ikke.
SvarSlettSkrekk og gru! Jeg har sett en veldig stutt setesdalbunad kombinert med knestrømper. Det var ikke s veldig fint...Men, men, det kan sikkert være fint hvis det blir gjort riktig. Jeg har mer tro på å bruke elementer og teknikker fra bunadene på nye måter. Heller det enn å lage miniskjørt og sommerkjole.
SlettJeg syns bunad-underskjørtet mitt er veldig stilig, og har brukt det som et vanlig skjørt ved enkelte anledninger. Vanligvis er det jo ingen som ser det!
SvarSlett(Det er blått og rødt, fra bringedukdrakt fra øvre Valdres. Må innrømme at jeg ikke aner hvor mye variasjon det fins innenfor underskjørt, og om andre bunader har like fine som min.)
Flott at bunader går i arv og får nytt liv!
SvarSlettSiden jeg selv er fra Romerike, må jeg bare tilføye her at den første Romeriksbunaden, L40, den som som oftest er blå, noen ganger rød, kom først i 1940.
Vi har også en sånn blå drakt i familien, den er fra ca 1946, og er sydd på Heimen. Nydelig brodert, men stoffet er helt annerledes enn i dagens bunader - mye mykere og lodnere, og lysere i fargen (kan jo skyldes falming i sola, det er vanskelig å si). Moren min, som ble konfirmert i denne bunaden, mener det "dårlige" stoffet skyldes materialmangel etter krigen - det var dårlig med ressurser generelt, og stoffene fra denne tida hadde visstnok litt dårlig kvalitet. Men det er morsomt å ha en gammel bunad, og den er blitt sydd ut/inn og blitt brukt av flere i familien.
Hei Anne
SlettDet moren din sa om mangel på stoff stemmer, det var rasjonering til et stykke opp på femtitallet. Fordelen med disse bunadene er at de er veldig lette - stort pluss for en og annen konfirmant som syes bunader er store og tunge.
Noen ganger er også broderigarnet grovere - dette skyldes også materialmangel.