Spa meg ikke ned i utide

I går fortalte forsiden på A-magasinet meg at spabursdager for barn ned i treårsalder er en trend. I går kveld ble dette debattert på tv. Og spørsmålet er selvsagt - trenger barn spa? Trenger de ansiktsmasker, fotpleie og fargebad? Trenger de å være i et rolig miljø med eteriske oljer, fokus på skjønnhet og velvære, og dempet belysning for å finne roen i en hektisk hverdag?

Nei. De gjør vel strengt tatt ikke det.

På den andre siden - trenger vi voksne det? Trenger vi syrebehandlinger, oppkvikkende bad og mykgjørende eller oppstrammende innpakninger?

Nei, vi gjør vel strengt tatt ikke det.
Men du og du så godt det er!




Ja. Jeg har rynker. Inntil videre er det flest når jeg smiler. Jeg har grått hår. En pigmentflekk på kinnet,  minner meg daglig på å lære ungene å bruke solfaktor.  Tennene kunne sikkert vært hvitere, men de er fremdeles uten hull. Jeg kunne sikkert fjernet både rynker, flekk og fregner. Jeg kunne bleket tenner og løftet øyelokk.
Men hvorfor? Er det så grusomt å bli eldre? Vi lever lenger og lenger, samtidig skal vi se ut som vi er toogtyve hele livet.

Jeg har ikke noe som helst i mot hverken spabehandlinger, pen hud eller glatte legger. Jeg kan godt oppmuntre barna mine til å ta vare på sin egen hud. Jeg har ingen problemer med at en tiåring koser seg med fet fotkrem, fuktmaske og agurkskiver over øynene.

Men jeg vil velge det selv. Som foreldre er vi det som så flott heter foresatte. Det vil si at vi er foran våre barn. Vi er ikke ved siden av dem og vi er ikke venninner som deler alle opplevelser og hvisker hemmeligheter. Vi skal gå foran og være tydelige. Vi skal snakke med våre barn, vi skal lytte til dem og vi skal oppdra og veilede slik at de blir mennesker andre liker å være sammen med.
Vi skal i det hele tatt gjøre veldig mye for å gi dem en god framtid.

Men, vi skal også gi våre barn en god samtid, en god barndom. Vi skal unne dem å være barn- bli skitne, ha skrubbsår på haka og ketchupflekker på sokkene.

Men tilbake til fenomenet spabursdag:
Noen ganger må du støvsuge undersiden av sofaen etter en barnebursdag, og samme hvor blankt gulvet var før gjestene kom så må det definitivt vaskes når de har gått også. Det er ikke alltid like lett å aktivisere ti-femten barn, det kan bli gråt og tenners gnissel, brussøl på gulvet og konfetti i plantene. Det er fristende å ha utebursdag, bowling, fotball, bondegård, badeland og nå altså - spabursdag.
Og hva gjør vi, hvis dattera blir invitert på spabursdag? Og ja, jeg skriver datter for jeg har en vag fornemmelse av at dette ikke er et alternativ til guttas piratparty?
Er dette bare kos og hygge og en relativt enkel løsning på det store spørsmålet - hva finner vi på for den håpefulle i år? Eller gir vi barna våre et bilde på hvordan kvinner skal være?


Og hva sier vi egentlig til døtrene våre, når vi gir dem fri tilgang til sminke, hudpleie, frisørtimer, lyse striper og hårkurer? Sier vi, så fint at du tar vare på deg selv? Eller sier vi, samme hva du gjør så kan du alltid gjøre litt til?

                                             
 

Sminke skal være morsomt og fargerikt. Det skal være slik at når du henter seksåringen hos en venninne kan du ikke ta henne med i butikken på vei hjem. De skal leke og lære, prøve og feile. men la dem gjøre det på et privat bad, ikke et polert spa.


Så konklusjonen er vel:
Ta gjerne med barnet ditt på spa om det føles viktig og riktig for deg. Men la det være opp til hver enkelt familie å velge når barn skal introduseres for denne del av livet.