Norsk bunad, takk!

Vi stiller krav til komfort og design og synes det er stas og status å kunne betale litt ekstra for å få det aller beste. 

Vi snakker om økologiske råvarer, mat laget fra bunnen av og viktigheten av å handle lokalt, tenke globalt.

Men hvorfor dette ikke skal gjelde våre bunader,  det skjønner jeg ikke.
Skal vi virkelig sitte med nisselua i hånden og se alt av kultur forflates med det tynnslitte argument at ingen ting er jo egentlig norsk? Jeg er fullstendig klar over hvor lite lønnsomt det er å brodere en bunad. Jeg vet at ingen kan se om knutene på nordlandssjalet er knyttet i Narvik eller Nantong eller om forkleet er faldet i Vågå eller i Estland.
Selvsagt kan man lære opp mennesker i andre land til å utøve norsk tradisjonshåndverk, og i land med lavere lønnsnivå kan disse arbeidsutøverne få lavere lønn enn en norsk håndverker. Men hvorfor?
Hvorfor er det så inn i helvete viktig å spare seg til kulturell fant?

Det finnes fremdeles bunadproduksjon i Norge, og det vil nok alltid finnes en viss lokal produksjon. Men når såkalt store aktører står frem i media og forteller at de måtte flagge ut for å overleve tenker jeg - hva vil det si å overleve.
Er det å ha et distribusjonskontor i Norge definisjonen på et vellykket firma som formidler norske tradisjoner? Er det nok å fly fram og tilbake til en lavkostland hver sjette uke for å kvalitetssikre fremstillingen av bunader?
Hvorfor er det viktigste av alt å være stor og vellykket i økonomisk målestokk? Og hvem kommer denne overlevelsen til gode? Det norske samfunn? Kundene som stolte bærere av norsk-ish tradisjon? Generasjoner etter oss som vil slite med å rekonstruere tradisjonshåndverk når alle andre land har nærmet seg vårt lønnskostnader i den grad at utflagging ikke lenger er lønnsomt?

Det forundrer meg hvorfor dette temaet dukker opp hver vår - noen forklarer og bortforklarer sitt enorme behov for å produsere utenlands og forbrukerne blir høflig belært i at det dessverre er slik - det er få eller ingen som syr bunader i Norge nå lenger. Snufs. De flagger selvsagt ikke ut for egen profitt. Neida, selvsagt ikke. Her handler det ene og alene om å møte kundens behov.
Jeg vil gjerne si at nei, det kryr ikke av bunadtilvirkere i Norge. Det kryr forsåvidt ikke av tradisjonshåndverkere i det hele tatt. Det kan hende du må ta en ekstra telefon eller tre for å få faglig assistanse og det kan hende du må vente på tur. Omtrent som når du kontakter andre yrkesgrupper.
Men om du virkelig vil ha norskprodusert bunad så får du det til.

Temaet er tidligere nevnt i  innlegget her, her og også  her og Fruen antar at dette vil bli nevnt om igjen og om igjen. For dette er viktig. Vi trenger kunnskap, og arbeidsplasser innen tradisjonshåndverk her i landet.

Ikke fordi vi er bedre enn andre, det er ikke vi ikke, men fordi dette er en del av vår kulturarv.