Endelig. Et hvitt teppe, et gjemselens slør over alle visittkort i hagen.
Små spor på kryss og tvers, bilspor har sladdet seg rundt forbi og hist og her har tenåringer luntet avsted.
Finnes det noe bedre i januar enn å få snø i håret? Bli kald i halsen og på ørene, kjenne helt inn på øyeeplene at det er grøssekaldt og stjerneklart?
Små spor på kryss og tvers, bilspor har sladdet seg rundt forbi og hist og her har tenåringer luntet avsted.
Finnes det noe bedre i januar enn å få snø i håret? Bli kald i halsen og på ørene, kjenne helt inn på øyeeplene at det er grøssekaldt og stjerneklart?
Og finnes det noe mer irriterende, når man skal ut og gå enn å oppdage at noen har lånt mammaens varme votter? Og samme hvor grundig man gjennomsøker votteskuffen så er det en og alene selskapssyke venstrevanter å oppdrive...
Heldigvis har man en hemmelig skuff fylt med sånn-som-nesten-er-for-fint-til-å-bruke.
Pulsvarmere i ull, med ull og stofftrykk.
Kjøpt dem helt selv. Flink, ikke sant?
Flink!
SvarSlettKjempeflink! Og jeg synes du skulle bruke dem oftere, man skal ikke spare på slikt... husk hva som skjedde med Ingrid Sletten av Sillejord! :D
SvarSlettSå fine! Ja, du er flink;)
SvarSlett