er kjøpevillig mor = god mor?

Da vi ventet vår førstefødte arvet vi vogn av naboene. Voksiposen var kanskje ikke helt perfekt fargeavstemt oppi, men det var enten den eller den røde som var på superlørdagsalg akkurat den høsten. Vi arvet noe klær, kjøpte litt, fikk litt. Handlet på salg og la til side til neste sesong. Vi hadde en helt vanlig søppelbøtte som ble tømt daglig på badet og et badekar i plast som nå brukes til forefallende lagring i garasjen
Bleier, våtservietter og litt krem til rød stump fikk plass i veska, mer eller mindre pent innpakket i et håndkle til å stelle prinsen på.
Vi hadde ingen fancy vugge, ingen reiseseng og de fire ukene vi prøvde å innføre smokk pakket vi de pent inn i en gjennomsiktig frysepose hvis de var med på tur ( smokkene altså).

Vi var ikke spesielt fattige og barnet var absolutt ikke uønsket eller et resultat av dårlig planlegging.
Vi så bare ikke helt vitsen i å bruke penger som en gjødselsspreder på gjenstander som ville være unyttige i løpet av uker eller måneder.
Ikke hadde jeg ammepute heller, og selv om jeg aldri har vært utpreget topptrent klarte jeg helt fint å holde barnet mens jeg ammet. Dette hang jo også sammen med at jeg var heldig og ikke fikk bekkenløsning eller andre plager som ville gjort det vasnkelig å holde barnet.

Men når jeg tenker tilbake, både på den første forvirrende spedbarnstiden og andre faser i de femten årene som har gått etter at vi fikk førstemann så er det aldri mangelen på ting som har fått meg til å føle meg som en elendig mor.
Jeg kunne, de første ukene, hvor sønnen var våken, sulten og selskapssyk/sinna det meste av tiden, føle meg utilstrekkelig fordi han aldri sov og stort sett bare skrek. Men dette trodde jeg var fordi jeg gjorde noe galt, ikke fordi han ble lagt i gal type seng, eller i feil body.
Jeg har vært skamfull når jeg har levert, eller rettelse; jeg har vært skamfull når jeg har hentet, unger i barnehagen og oppdager at gummistøvlene var fra ifjor eller at parkdressen definitivt burde vært med hjem og blitt vasket. Men jeg har aldri noensinne skammet meg over å levere barn med klær kjøpt i en billigkrok eller med manglende designerstatus.

Det skoleåret sønnen insisterte på å hver dag medbringe og spise en brødskive med salami følte jeg at jeg sviktet fordi han ikke hadde mer spennende matpakke. Samtidig fikk han noe mer allsidig kost hjemme og til tross for iherdig prøving var det ingen andre pålegg som fant nåde. Bortsett fra Nugatti og det var helt uaktuelt for oss voksne å sende med ham.

Vi er fremdeles ikke de foreldrene som fyller huset med gjenstander fra kjeller til loft. Vi er ikke de som kjøper cakepopsmaskiner eller muffinsjern. Vi klarer fint å putte termosen i en sokk istedenfor i et dertil egnet futteral. Vi har lært, delvis av våre foreldre og delvis av egen erfaring at babyutstyr kan gis bort, gjester kan sove i umake sengetøy en natt, alt trenger ikke en klart definert og navngitt beholder i ekte okseskai for å fungere, bagen til en dypvogn kan brukes som reiseseng og en nyfødt baby har få andre behov enn mat, kjærlighet og omtanke.

Men noen ganger, hvis jeg havner innpå en mammablogg eller et forum for nybakte eller blivende mødre og jeg ser hva de tror de må ha…jeg blir rystet. Og lamslått. For ærlig talt. Det meste av dette er svindyrt. Og for det andre - veldig, veldig mye er fullstendig unødvendig. Det er rett og slett fjas.
Dere trenger ikke halvparten av dette.

Jada, jeg vet, jeg vet. Det er ikke stor vits i å nevne barn i andre deler av verden. Det fenger ikke så voldsomt, og forøvrig har du kanskje et fadderbarn.
Men dette bør dere tenke på:

Når ungene deres blir eldre og de er vant til å ha en ting for hvert behov så kommer dere til å få et avsindig fullt hus. Og vi kommer til å få en helvetes stor søppeldynge.
Så tenk på det.
Trenger du den der rosa smokkeholderen? Eller en etui for kremen til å ha utenpå kremen som behandler bleieutslettet? Er det nødvendig? Blir du en bedre foreldre av å ukritisk kjøpe alt som er søtt, fancy, kjekt å ha eller anbefalt på et sponset nettsted?

Og til dere blivende eller nybakte mødre som lurer på hva du virkelig trenger for å være en god mor?
Kjærlighet måles ikke i kjøpekraft eller antall bodier med trykk på stumpen. Ungen din trenger nærhet og omtanke. Mest sannsynlig får du en liste når du er på svangerskapskontroll. Synes du den er kort? Den holder i massevis. Den er laget av de som er utdannet for å gi hjelp og omsorg til barn og foreldre. Listene du finner på nett derimot, vil ofte være preget av personlige meninger og innslag av sponsing.


Og som en ettertanke;
What would MacGyver do?
Husker dere helten ned hockeysveisen, han som alltid kom seg ut av de mest håpløse situasjoner? Bare ved hjelp av en lommekniv, litt gaffateip og diverse lommerusk?
Tror dere han ville blitt så fantasifull og nevenyttig om han vokste opp i et overmøblert hjem hvor det veltet elektriske remedier ut av alle skap og løsningen på alle problem var å kjøre til nærmeste butikk og kjøpe enda en gjenstand? Eller selvsagt, vi trenger jo ikke kjøre nå lenger. Vi kan jo bare google og klikke hjem. Bedre blir det vel ikke.