de søte små

Det er ikke alltid like lett å være mamma og lettere utsultet på ros og bekreftelse fra de søte små. For let´s face it ; de setter ikke alltid like høylydt pris på alt mor gjør for å lette hverdagen, oppveksten og fremtiden. Derfor har vi i dag valgt å resirkulere dette innlegget fra bloggens barndom; 

Vi gikk til skolen i dag, og forserte imponerende mengder hestebæsj langs veien. Det minte fruen på et av Woodys strålende utsagn fra tidlig barndom.
Vi snakket om en nabo, venninne av fruen og mamma til en av Ws bestevenner.
Samtalen gikk slik:
W: Anne er snill.
F: Ja, Anne er kjempesnill.
W: Hun er egentlig en blomst.
F: Det var pent sagt. Er mamma også en blomst?
W med lurt smil: Nei mamma. Du er en hestepære.

Vi leste ikke Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans den kvelden. Ikke kvelden etter heller.

Og det sier jeg dere, dere tidsklemte småbarnsmødre - det blir knapt nok bedre enn dette…De er små, de blir lagt hver kveld ( en eller to eller tre ganger, men de sovner i hvertfall), de tror på det meste dere sier uten å kryssjekke med google og wikipedia, de lar deg kjøpe klær alene, de lar seg klemme og klemmer tilbake og de får perfekt plass på et fang, de er med på aktiviteter valgt av foreldre og de har oversiktlige lekeavtaler.

Og kanskje tror du det ikke, men det kan komme en søndag formiddag hvor du ligger i senga og savner lyden av trippende små føtter som vil dele dyne og fortelle om usammenhengende drømmer.