Det er en fordel med basiskunnskap om norsk geografi når du jobber med bunad.
Noen draktskikker følger dalfører, mens andre følger handelsveier, vinterruter over fjell og andre igjen følger gamle kirkesogn.
Og det kan være en fordel å ha et vagt innblikk i slike trivialiteter som byrivalisering og generell mistillit til de på den andre siden av fjellet.
Oslos bybunad kom i 1947 og inspirert av dette ble en egen Bergensbunad utarbeidet og lansert 1956.
Md dette i bakhodet kan man lett bli frustrert når potensielle kunde ringer og forteller om sin ekstremt gamle og ekstremt verdifulle bunad fra en av disse byene. Samme hva kunden tror, samme hvor glad bestemor var i bunaden så kan den ikke være 127 år gammel. Det er ikke mulig.
Og joda, selvsagt kan bestemor ha brukt denne i din mors konfirmasjon i 1952 men det er ikke helt utenkelig at det var første gang hun brukte den. Eldre damer har også lov til å kjøpe nye klær - det er ingen øvre aldersgrense for anskaffelse av bunad.
jaja, nok om det.
Her en dag ringte en potensiell kunde for å sjekke om Fru Storlien hadde greie på bunad. For, som vi var skjønt enige om, man leverer ikke bunaden sin til hvem som helst. Særlig ikke når klenodiet er
høyt elsket og har blitt kjærlig og omtenksomt bevart i generasjoner, og er det siste håndfaste minne fra gården der oppe blant de høye, snødekte fjell. Eller, det er i og for seg ikke så kjedelig altså. Gamle folkedrakter er spennende, slektshistorie likeså.
Vi ble enige om at det var forsvarlig å komme hit med bunaden, og at man mest sannsynlig var kompetent til å fikse litt på kanter, se over rynker og justere forkleet ( heh, forkleet, tenkte man da…Er det forkle på den bunaden? )
Kunden kom som avtalt, med arvestykket pent oppbevart i dresspose.
Det triste var at bunaden overhodet ikke kom fra Valdres. Den var utvilsomt en beltstakk fra Telemark.
Og hva gjør man da?
Skal man stilltiende skrive Valdersbunad på ordren? Det ville selvsagt vært det snilleste. Men hva om de skjer noe med kunden og et familiemedlem skal hente klenodiet?
Da kan det bli problemer hvis bunadtilvirkeren prøver å prakke på han eller henne noe helt annet enn det det står kunden har levert inn…
Hva ville du gjort? Og er det lov å fnise litt inni seg?
Detaljbilde av broderiene på ny Valdresbunad, ingen sammenheng mellom tekst og bunad.
Da tenker jeg at du skal bruke av din solide fagkompetanse og din kloke medmennesklighet og fortelle kunden pent og hyggelig hvilken flott beltestakk FRA TELEMARK hun har. Det er klart at du må si det. Og så kan det kanskje bli spennende for kunden å finne ut hvorfor hun har den og kanskje finne ut mer om slekta osv enn hun visste før.
SvarSlettJa, jeg sa det jo. Det vittige her var jo at hun var så ekstremt opptatt av om hvorvidt jeg var faglig kvalifisert eller ikke og så hadde hun definitivt ikke peiling selv. Og ja, jeg innrømemr det, det hender ondskapen vifter litt med halen:-)
SlettDu må jo si fra :-)
SvarSlettjeg gjør jo det, men noen ganger blir jeg litt konfliktsky og kjenner litt ekstra på dølablodet og da sliter jeg litt. ikke så veldig altså, bare litt.
SlettJeg havner jo nå og da i lignende situasjoner, men vi samer står jo samtidig litt friere. Det finnes mange variasjoner av hver kofte og det er også helt åpent med personlige varianter. (Vel. Helt og helt. Det finnes jo et koftepoliti). Når jeg vever band til andre, passer jeg på at de har den informasjonen de trenger når de møter andre. At de selv vet at de går i herreskalleband selv om de åpenbart ikke har y-kromosomer og ikke havner i en situasjon der de blir ovverumplet og lei seg fordi noen kommenterer det de har på seg.
SvarSlettjeg tenekr at samene også har det jeg kaller frihet under ansvar? Jo mer man vet jo lettere er det å gå litt utenfor den standardiserte utgaven?
SlettDette må sannsynligvis være en bunad som kunden selv ikke har brukt og derfor ikke ennå hadde møtt noen andre med Valdresbunad eller Beltestakk.
SvarSlettJeg håper da virkelig at du oppklarte misforståelsen og er veldig spent på reasjonen.
Det finnes også mennesker iblant oss som er særdeles lite lydhøre for andres meninger og innspill…Det gikk fint, men jeg måtte bruke argumentet om økonomi.
SlettSyns du skal unne deg å fnise godt inni deg, så forklarer du pedagogisk om hvor bunaden er fra, seriøst og ordentlig, uten ironi i stemmen(og så kan du smile litt i nisseskjegget etterpå!)
SvarSlettJeg er jo innerst inne overlykkelig når jeg får sånne opplevelser. Det er en nyttig påminnelse om at mye jeg synes er en selvfølge ikke er allmennkunnskap.
SlettOg så frå jeg meg en god latter ( etterpå ).
Hva svarte du?
SvarSlettSynes man så absolutt har lov å fnise litt for seg selv her.
Jeg fikk overtalt henne om at det var en beltestakk fra TELEMARK, men det tok litt tid.
Slett