bakebonanza

Matlaging av typen flotte middager er ikke høyt oppe på lista over kjøkkenutfoldelse  Fru Storlien har glede av. Småkaker derimot, ulike kombinasjoner av mel, smør, sukker og krydder, det er moro det! Hvis det i tillegg er mulig å slå seg løs med melisglasur og glitter så er dagen reddet!

Kanskje husker dere, noen av dere ihvertfall, den perioden tidlig på åttitallet hvor konditorfarger var bannlyst grunnet tilsetningsstoffene som visstnok var særdeles skadelige?
Det kan godt hende de ikke var spesielt sunne, men ærlig talt? Hvor store mengder konditorfarge er det teknisk mulig å få i seg?

Lykken var stor da det plutselig ble lov å pynte med gul, rød og grønn melisglasur igjen. Nå bruker vi gjerne andre farger også, og bakeavdelinger i dagligvarebutikker i utlandet kan vær et godt alternativ til dyre, norske spesialbutikker.

Vi har melisglasuren i vanlige brødposer, knytter igjen på toppen og klipper hull i den ene tuppen.
Da de søte små var små var hullene større, og griseriet deretter. Nå er hullene mindre og temperaturen rundt kjøkkenbordet lavere.

Vi kan for eksempel spille bondesjakk?

Eller snakke om engler? Finnes de?

Sommerfugler i vinterland finnes helt klart, det vet vi.

Og noen burde stelle negler før jul...

Og kaker i alle fasonger må vi ha, for å få fulle kakebokser. Vi er enige om at det kan være lurt å gjemme baksten, for å ha noe igjen til selve julefeiringen.  Så gjenstår det å se da, om det var så lurt å delegere det ansvaret til den skapsnoken som er mest hjemme på dagtid...

Men julegrisen, han skal ihvertfall få være med til et stykke ut i romjula.

Det blir hyggeligere og hyggeligere å bake med de søte små, og det er gledelig  å se hva de husker fra tidligere år ( det er tross alt ikke alltid man har inntrykk av at de følger så veldig godt med på mors formaninger).
Når de var små bakte vi ofte pepperkaker etter dette systemet:
Baking frem til barne-tv;  mens de søte små så barne-tv vasket vi voksne av det verste sølet på kjøkkenet og heiv i oss en kopp kaffe.
Deretter pyntet vi frem til leggetid, og når to lykkelige og slitne unger sov som steiner vasket vi voksne av det verste sølet på kjøkkenet og heiv i oss en kopp kaffe.
Nå er de med hele veien. Nå er det vi voksne som sovner som steiner på slutten av dagen...