skatten min

Om du vil, kan du via små smutthull sjekke hva naboen, gamlekjæresten eller læreren til ungene  egentlig tjener og har i formue. Så sant ikke disse menneskene tjener såpass mye at de havner i avisa, ettersom dette defineres som nyheter på linje med statsråder og terrorister.
Nå skal visst de siste smutthull tettes og det skal bli slutt på gode nyhetsoppslag av typen på dette postnummeret tjener de mest eller dårligst.
Vi skal bli spart for fristelsen til å snoke, sjekke og undre. Vi skal bli spart for at andre snoker, sjekker og undres...

Og midt oppi disse moralsk forargerlige skattetider tenker man tilbake på oppveksten i Barndommens dal...Der ble årets kommunale skattelister solgt på butikken i små, lurvete hefter. Overskuddet gikk til det lokale idrettslaget og "alle" var enige om at man støttet en særdeles god sak...
Akkurat når det ble slutt på dette har man ingen erindring om, og heller ikke hvorfor de forsvant. Fordi det ble ansett som ufint? Eller fordi informasjonen lå lett tilgjengelig på nett?

Og, var dette spesielt for vår lille bygd? Eller var det flere geskjeftige idrettslag som tjente noen slanter på spredning av allmennyttig informasjon ( eller hva man skal kalle det...)

For egen del må gjerne alle smutthull tettes. Hva naboer og andre man omgås eller ikke omgås tjener eller har i banken er uinteressant. Den eneste man har lyst til å sjekke akkurat nå, er en hvis navn skal være unevnt som synes det er unødvendig å betale for utført arbeid.
Men det er  en annen historie...