lørdag 12. oktober 2013
si noe pent om deg selv
I en vikartime sa en av de unge elever følgende:
Nei du skjønner, jeg er ikke så veldig intelligent jeg så det der skjønner jeg ikke. Faktisk er jeg ganske dum.
Ofte lar man bare småsnakket til jentene flagre gjennom hodet og tenker ikke så mye over det. Der og da er det ofte viktigere å forklare hvorfor vi setter knappenåler på langs og ikke på tvers, hva som er vitsen med sømmonn og viktigheten av å løse en oppgave i henhold til oppgavetekst. Altså at om det står spesifisert at en plagg skal inneholde knapp&knapphull eller skjult glidelås så er det helt unødvendig å levere et plagg uten noen av disse detaljene. Du kan smile til krampa tar deg, men det blir ikke toppkarakter likevel.
Men akkurat denne gangen, etter at alle hadde flirt litt og og Fruen hadde kjent litt på at dette er faktisk ganske ugreit, var det tid for klassesamling med tema:
Hvis du snakker nedsettende om deg selv, kan andre få lov å gjenta det?
Jeg ønsket å ta opp dette; hvis du sier at du er stygg, dum, teit, feit eller hva som helst annet negativt og hvis du sier det om igjen og om igjen så blir det til slutt sant i ditt eget hode. I tillegg skaper du en aksept for at det er helt ok å omtale nettopp deg på denne måten.
For hvis du kan si det selv - hvorfor kan ikke andre si det?
Ville det være greit om lærerne sier at du er dum som et brød? Eller at venninna sier du er småfeit? Eller at mora di synes du er et eller annet som hun ikke liker?
Blir man ikke lei seg om andre slenger dritt? Så vær så snill, dere unge som skal bli voksne og lykkelige. Slutt å snakke så nedsettende om dere selv. Slutt. jeg vil ikke høre det mer.
Og dere er ikke dumme. Det er ikke dumt å ikke kunne sy knapphull. Det som derimot er dumt er å late som du kan det. Spør om hjelp hvis du er usikker, vær ærlig mot deg selv. Benytt deg av sjansen mens du er ung og har en noe større tabbekvote enn du har som førtiåring.
En annen dag hadde vi bursdagskake og etterpå skulle alle si noe pent om en annen i klassen. Jeg lurer på om vi ved en gyllen anledning skal få disse jentene til å si noe pent om seg selv...men jeg er ikke helt sikker på om de tør...
Tør du?
PS. Skal jeg begynne?
Jeg er flink til å ( å gud, det er vanskelig). Jeg er flink til å...Ok. Jeg er flink til å være sammen med familie og venner. Jeg er ganske snill ( ikke hele tiden altså, men sånn passe). Og så er jeg flink til å kurse i bunadsøm.
Puh. Det ble nesten litt for mye. Nå må jeg ha kaffe ( og muligens sletter jeg litt av selvskrytet ).
Flott innlegg!
SvarSlettHelt enig, det er vanskelig å si noe pent om seg selv.
Jeg er i alle fall alt for streng med meg selv...
jeg er ganske bra på å holde foredrag! og så blir jeg flinkere og flinkere til å ikke la meg pille på nesen.
SvarSlettTankevekkende...jeg er en god mor (sier mine barn og jeg prøver å tro det) jeg er snill og omtenksom.
SvarSlettpuh :)
Jeg liker bloggen din så godt, du er flink til å blogge også!
klem fra Berit
Jeg er enig i at det ikke er så lett å si noe pent om jeg selv, men samtidig er det jo veldig dumt å si noe negativt.
SvarSlettJeg er ganske systematisk, eller iallefall en skippertakssystematiker. Jeg er ganske flink til å lære bort ting jeg kan.
Du skriver så godt!
SvarSlettVeldig viktog tema du tar opp! Vi er for dårlige på dette. Men jeg øver. Og jeg sier det til ungene mine og andres. Dessuten, hvis noen sier noe fint til oss bør vi si takk. Og ikke føyse det bort med "næsj, det var da bare en gammel bluse" eller "det er bare en lettvintkake" osv...
SvarSlettOg ja - du er flink til å skrive!
Ja, det er rart det der, så vanskelig det er å si noe fint om seg sjøl. For det trenger jo ikke å være så voldsomt skryt. Mange (jenter) liker å snakke nedsettende om seg sjøl, det er nesten litt irriterende. Jeg er sterk og utholdende. Blant annet;) Og du er kul:)
SvarSlett