Utgått på dato?

Okay. Det hender man sveiper innom en og annen blogg som klart og tydelig er myntet på de som er omtrent en generasjon yngre enn en selv. Og selv om man prøver å være raus og blid så blir man forvirret over at mye av dette slår så voldsomt an. Er det virkelig så gjevt å lese om oransjefargede ungpiker med løshår og diverse fillers & formers og hva de er istand til å shoppe? Er det dette dagens ungdom opplever som livet og lykken?


Det får så være at man kan bli litt oppgitt, og stirrer surt inn i speilet mens man leser om lykkelandet der alt er glatt og stramt og blankt. Og man skulle kanskje ønske at det var litt mer glitter og stas her også.
Men alt i alt, nei. Voksen damer ser ikke ut som glatte bær. Faktisk ikke. Det skal synes at vi har ledd og grått.

Det er helt greit å lese om trening og hudpleie, men ærlig talt...Hvor troverdig er det når en blodtrent tyveåring uten en valk med hele sitt hjerte anbefaler anti-shake tights eller behandling mot cellulitter?
Blir vi fristet? Tror dere det hjelper, eller at det øker treningsgleden? Eller tror dere, som meg, at det ville vært lettere å dra kortet hvis hun som anbefalte anti-skvalp faktisk hadde noen kilo for mye og visste hvordan det føles når buksa sklir ned under magen mens du tråkker innbitt på spinningsykkelen?

 Grått hår. Smilerynker. Andre rynker. Pigmentflekk på kinnet. Fregner all-over. Ikke veldig markert globallinje. Litt rødskjoldete. Ikke helt hvit i det hvite i øyet.
Sikkert ikke helt uvanlig for en dame på 40+?
 Når jeg skal saumfarer nettet etter tips for å gjøre noe med noen av ankepunktene over vil jeg gjerne ha tips fra noen som vet hva de snakker om. Tips fra et rips på noen&tjue som forebygger er helt uinteressant.  Jeg vil tipses av en som vet hvordan det føles å være et oppussingsobjekt.