Noe annet man kan gjøre i Roma er å plante seg trygt på en fortauskafé, gjerne med prosecco, guidebok og litt salt og se på folk...Det kan man selvsagt gjøre hvor som helst og når som helst, men det er rart med det:
Venninnetur uten barn åpner opp for andre rekreasjonsmønster enn de man har i sitt eget lokale sentrum eller på tilsvarende bytur med avkom.
Dessuten, vil man være en god rollemodell tar det seg strengt tatt ikke ut å fnise av ekstremt matchende ektepar ( vi håper de var ektepar), la seg imponere ( eller sjokkere ) av enkeltes evne til å aldri plante stiletthælene mellom brosteinene og ikke minst ta bilder av fyr på scooter med mobil han faktisk tekstet på. Vel å merke stod han og ventet på fritt leide, men likevel...For egen del er bare tanken på å kjøre scooter på norske landeveier nok til å få høy puls. Da er det med skrekkblandet fryd man ser hvordan italienere med og uten hjelm tråkler seg ut og inn mellom biler og fotgjengere aldeles å miste hverken fatning eller sertifikat.
Og helt til slutt, og dette trenger man heller ikke reise langt for å glede seg over - vennskap.
Ti damer på tur, noen vil hit, andre dit og så treffes man til frokost, noen ganger flyr man tilfeldig på hverandre på et gatehjørne, middager er felles og så går vi to og to, fire eller tre, alt som det passer. Alle har noe å gjøre, alle har noe de ønsker å se. Alle er fornøyde.
Definitivt en fordel med å bli eldre - for tyve år siden ville vi sikkert trasket samlet gjennom bygatene i samlet flokk og ikke sett på langt nær så mye som vi gjorde disse dagene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar